Hopp til hovedinnholdet

Jeg er en jente på 15 år som bor hjemme med mamma og pappa, min søster og min bror. 2 november i 2...

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Jeg er en jente på 15 år som bor hjemme med mamma og pappa, min søster og min bror. 2 november i 2007 mistet jeg farfaren min som stod veldig nærmt meg og jeg begynte da å slite både innenfor skolen og familien. Jeg fikk ikke sove om nettene og det gikk utover skolegangen min, itillegg fikk jeg et veldig dårlig forhold til mamma og pappa og vi kranglet mer enn før. En kveld jeg hadde kranglet med mamma og pappa, var jeg så ødelagt og sint og sur at jeg gikk opp på rommet mitt..og det var like før jeg tok mitt eget liv den natten - jeg dopet meg ned med medisinen til pappa som han bruker for kraftig hodeverk, og jeg kuttet flere kutt på armen. dette ble en vane for hver kveld - jeg ble nesten avhengig av det å kutte meg før jeg la meg..men, endag la mamma merke til det og hun klikket i vinkel først men etter jeg hadde fortalt hvorfor grein hun resten av kvelden. pappa gjorde det samme, noe som var veldig uvant..alt forandret seg da. de var mye greiere men fortsatt overbeskyttende men på den måten jeg ville at det skulle være! men så klarte jeg selvfølelig å gjøre noe veldig dumt en helg. Jeg laug til mamma og sa at jeg skulle sove hos en vennine men jeg var egentlig på fest - og mamma klikket..og etter der dreit de i at jeg kuttet meg og sa at det var ingen grunn for at jeg gjorde det og blablabla. dette er nå over et halvt år siden og det har skjedd utrolig mye til nå, men det beste er at det har roet seg ned litt. men så igår klikket det for meg igjen - jeg hadde planlagt at jeg skulle dra til ei vennine av meg i em annen by (jeg bor 1 og en halv time derfra) og sove hos hun fra lørdag til søndag. dette fikk jeg så absolutt ikke lov til "du vet at vi ikke liker at du sover hos folk vi ikke sjenner" og blablabla. også begynte de å være frekke mot meg igjen - og på slutten sa mamma til meg "vi gjør det ikke for å være slemme eller overbeskyttende, vi gjør det fordi vi er redde for deg".

nå er jeg så lei at det fins ikke ord. mamma og pappa vet at de beste vennene mine bor i den andre byen og at jeg ikke har så gode venner her jeg bor - men alikevel får jeg ikke lov til å reise til de bare fordi de ikke sjenner foreldrrene deres! det irriterer meg noe jævlig, burde de ikke stole så pass på meg at jeg kan få lov til å reise til noen de ikke sjenner?
jeg orker ikke mer..jeg er redd at tidene som var før, kommer tilbake - da pappa slo meg og da jeg kuttet meg. de vet jeg tåler lite og at jeg lett kan begynne å kutte meg. men alikevel driter de i det! hva kan jeg gjøre..jeg takler ikke å bo hjemme lenger. jeg har rømt engang før fordi pappa slo meg sånn at jeg dengte hodet i gulvet, og jeg kan gjøre det engang til. jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre - jeg takler de ikke lenger! HVA SKAL JEG GJØRE?

SVAR

Besvart 09.06.2008 20:49:13
account_circle