Hopp til hovedinnholdet
 

Spørsmål
Hei dere i ung.no! Jeg er ei jente på 18 år som akkurat har fått vite at moren min vurderer å flytte ut. I går (lørdag) var jeg på bursdagsfest med ei venninne, men bestemte meg for å ringe for å bli hentet i 12 tiden for jeg var trøtt og litt dårlig. Jeg merket med en gang at mamma var ganske irritert. Det viste seg at pappa som hadde vært på blåtur med jobben hadde mistet lommeboka si og kranglet med sjefen. De kranglet høylytt når vi kom hjem, men jeg trodde det var kun det det gjaldt. Broren min på 10 var fortsatt våken og ganske opprørt. Mamma fortalte meg i dag at han hadde ropt på meg etter jeg hadde gått å lagt meg, noe jeg gjorde med en gang jeg kom hjem. Pappa har sovet i kjellerstua i natt så jeg merket det var noe gale, men bestemte meg for å ikke tro det værste. Og for en gangs skyld funket det. Dette er grunnen til at jeg er pessimist. Hver gang jeg prøver å tenke positivt og klarer det, får jeg det rett i fleisen. Jeg er en perosn som bekymrer meg mye og liker heller å få positive overraskelser. Men uansett, pappa har for det meste vært i kjellerstua i dag. Mamma har vært på jobb så når hun kom hjem spurte jeg om de fortsatt kranglet. Og det var da hun fortalte meg at hun vurderer å flytte og at jeg er gammel nok til å forstå det. Pappa hadde tydeligvis lagt seg i snega til broren min når han var kommet hjem for broren min ville det. Problemet var at han var ganske brisen og luktet alkohol, så mamma ville ikke han skulle gjøre det. I følge mamma har det vært flere episoder når verken jeg eller broren min har vært hjemme der alkohol har vært inkludert. De tar seg begge en øl eller noe et par ganger i uken, men de har ikke noe alkoholproblem i den forstand. Tror det er bare det at pappa tydeligvis forandrer seg når han har drukke for mye og det tåler ikke mamma. Hun jobber på et hus for folk med alkohol og narkotika misbruk, så hun greier ikke folk med alkoholproblemer. At de skal sperareres er ikke et faktum ennå, men det forundrer meg ikke om det skjer. Jeg forstår mamma veldig godt, men jeg vil ikke leve i en splittet familie selv om jeg flytter ut neste år. Pappa som jeg snakker om er egentlig stefaren min, men han har vært en del av livet mitt siden jeg var 5. Min ekte far er fra Sveits, så han har jeg aldri bodd hos selv om vi har kontakt. Jeg er bare så utrolig lei meg akkurat nå og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!
Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei jente på 18.
Du er glad i foreldrene dine og du blir lei deg og bekymra når noe skurrer mellom mamma og pappa.
Det er fullt ut forståelig. Så bra at du klarte å gå å legge deg uten å blande deg inn i dine foreldres krangel. De har noen vanskeligheter og uenigheter i forhold til alkoholbruk høres det ut som, og det tilhører deres voksne parforhold å finne ut av det, med mindre du opplever at dette går ut over deg og din bror. Da kan det være greitt å si fra til dem at de må "skjerpe seg", at dette gjør deg ulykkelig, e.l. Ellers vet du sikkert at det tilhører livet å ha sine uoverensstemmelser og krangler. Det hører med i grenseoppgangene i et hvert forhold, både i et parforhold, mellom foreldre og barn og mellom venner. Hvis dette ikke bare er en vanlig krangel som går over, men det blir utrivelig hjemme, synes jeg du skal be dine foreldre ta kontakt med det nærmeste familievernkontor for parsamtaler, før de eventuelt tar skrittet med å flytte fra hverandre. I den grad du klarer, vær tydelig på at dette urorer deg, og lev ellers mest mulig og best mulig i det som gir glede og ro i ditt eget liv.
Du er snart voksen og skal flytte hjemmefra. For mange ungdommer kjennes det urettferdig og utryggt ut hvis foreldrene snakker om å flytte fra hverandre, akkurat når det er de selv som skal gå ut til sitt voksenliv. Alle mennesker ønsker å ha en base å komme tilbake til, uansett alder, og inntil man får sitt eget hjem, er foreldrehjemmet basen.
Bruk denne perioden til å tenke gjennom hvilke mål og verdier DU vil bygge livet ditt på. Hva som er viktig og hva som er mindre viktig for at du skal ha et bra liv.
Lykke til.
Med vennlig hilsen
familieterapeuten


Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Problemer hjemme
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om problemer hjemme


Quiz: Hva vet du om funksjonshemning?

Hvem gir støtte til dekning av utstyr du trenger når du har diabetes?