Hopp til hovedinnholdet

Hei dere i ung.no! Jeg er ei jente på 18 år som akkurat har fått vite at moren min vurderer å...

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei dere i ung.no! Jeg er ei jente på 18 år som akkurat har fått vite at moren min vurderer å flytte ut. I går (lørdag) var jeg på bursdagsfest med ei venninne, men bestemte meg for å ringe for å bli hentet i 12 tiden for jeg var trøtt og litt dårlig. Jeg merket med en gang at mamma var ganske irritert. Det viste seg at pappa som hadde vært på blåtur med jobben hadde mistet lommeboka si og kranglet med sjefen. De kranglet høylytt når vi kom hjem, men jeg trodde det var kun det det gjaldt. Broren min på 10 var fortsatt våken og ganske opprørt. Mamma fortalte meg i dag at han hadde ropt på meg etter jeg hadde gått å lagt meg, noe jeg gjorde med en gang jeg kom hjem. Pappa har sovet i kjellerstua i natt så jeg merket det var noe gale, men bestemte meg for å ikke tro det værste. Og for en gangs skyld funket det. Dette er grunnen til at jeg er pessimist. Hver gang jeg prøver å tenke positivt og klarer det, får jeg det rett i fleisen. Jeg er en perosn som bekymrer meg mye og liker heller å få positive overraskelser. Men uansett, pappa har for det meste vært i kjellerstua i dag. Mamma har vært på jobb så når hun kom hjem spurte jeg om de fortsatt kranglet. Og det var da hun fortalte meg at hun vurderer å flytte og at jeg er gammel nok til å forstå det. Pappa hadde tydeligvis lagt seg i snega til broren min når han var kommet hjem for broren min ville det. Problemet var at han var ganske brisen og luktet alkohol, så mamma ville ikke han skulle gjøre det. I følge mamma har det vært flere episoder når verken jeg eller broren min har vært hjemme der alkohol har vært inkludert. De tar seg begge en øl eller noe et par ganger i uken, men de har ikke noe alkoholproblem i den forstand. Tror det er bare det at pappa tydeligvis forandrer seg når han har drukke for mye og det tåler ikke mamma. Hun jobber på et hus for folk med alkohol og narkotika misbruk, så hun greier ikke folk med alkoholproblemer. At de skal sperareres er ikke et faktum ennå, men det forundrer meg ikke om det skjer. Jeg forstår mamma veldig godt, men jeg vil ikke leve i en splittet familie selv om jeg flytter ut neste år. Pappa som jeg snakker om er egentlig stefaren min, men han har vært en del av livet mitt siden jeg var 5. Min ekte far er fra Sveits, så han har jeg aldri bodd hos selv om vi har kontakt. Jeg er bare så utrolig lei meg akkurat nå og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!

SVAR

Besvart 09.09.2008 09:36:03
account_circle