Hopp til hovedinnholdet

Hei jeg er en jente på 17 år som har litt komunikkasjons problemer med min mor, hvis det er det jeg kan k...

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei jeg er en jente på 17 år som har litt komunikkasjons problemer med min mor, hvis det er det jeg kan kalle det ;p i det siste har hun vært sjikkelig frekk med meg og vi krangler eller diskuterer hele tida, det går sjeldent en dag uten. hun mener jeg har forandra meg så mye i det siste, før ca 1 måned siden fikk jeg en kjæreste som er 3 år eldre enn meg og hun hadde visst store problemer med at han ikke studerte eller jobbet, så hun likte han rett og slett ikke hun var ikke villig til å gi han en sjanse en gang. hun ødela alltid helgene min på ett eller annet vis, en helg måtte jeg til og me være med opp på hytta for å vaske, noe vi kunna ha tatt på en dagstur men hun skulle absolutt ikke det. det har skjedd en del siden jeg ble sammen med kjæresten min før det første han og en kompis av han skrapa opp scootern min med ett uhell og de løyg om at det ikke var de. så det ble jo masse styr rundt dette, men til slutt ble nå allt ordna opp i og jeg har nå dompa typen min for at han var utro mot meg i fylla. men jeg har blitt sjikkelig god venn med kompisen hans som også er ganske så betatt av meg. og nå er mamma drit forbanna siden jeg har tilgitt han. det var jo tråss alt ett uhell det med scootern min og han skal betale for alle reprasjonene så jeg fatter ikke hva problemet er. i går kom mamma ned på rommet mitt for å prate med meg og da bynte hun og spørre om jeg var "forpult" dom i hode siden jeg er venn med han. og så begynte hun å kalle meg et jævla ludder fordi jeg er venn med x kjæresten min sin bestekompis. og hun sier at jeg er bare venn med han for å få xen min sjalu. men det er jeg faktisk ikke, jeg har blitt utrolig glad i han som mer enn en venn. men mamma akspekterer ikke dette hun trua med og kaste meg ut av huset hvis jeg ikke slutta å være sammen med han. hun sa også at hun hadde hørt på byen hvordan jeg har blitt og hvordan jeg oppfører meg. jeg er en helt normal tennåring som er ute etter en kjæreste som er glad i meg og respekterer meg for den jeg er. jeg er flink på skolen og drikker veldig sjeldent. jeg fatter ikke hva som går av mamma, når jeg forteller dette til vennene mine sitter de bare der og gaper. hva skal jeg gjøre slik at hun forstår at jeg ikke er slik hun tror jeg er. jeg prøver og forklare henne men hun hører ikke på ett ord av det jeg sier. og jeg gir ikke opp vennskapet mitt til han uansett om hun kaster meg ut av huset slik hun sier at hun skal gjøre hvis jeg fortsetter å se han. kan noen hjelpe meg? kan noen komme med råd? slik at jeg kan prøve å finne en løsning på dette... klarer ikke dette mer, jeg sliter med å være hjemme det er bare krangling og styr hele tiden. Håper på svar hilsen en fortvilt tennåring.

SVAR

Besvart 05.10.2008 22:38:22
account_circle