Hopp til hovedinnholdet

Trenger ikke svare på noe tror jeg..håper bare at du eller dere som leser kanskje forstår at jeg flytter og kanskje kan si at jeg har en grunn og ikke bare er vrang og dum

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei. Jeg er ei jente på 19 år. jeg har vært syk i nå snart 3 år. har borreliose som jeg fikk fra et flåttbitt. nå ser jeg ikke på det ene øyet og har noe nerveplager i hodet. Helt siden jeg var liten har jeg ordnet med meg selv. laget meg frokost og pakket gymbag og sånne ting siden jeg begynte på barneskolen. Jeg har aldri fått lov til å være et barn. Jeg har laget middag siden jeg var 9-10 år og når jeg fikk en lillesøster var det min oppgave og ordne henne klar og smøre niste å ta henne med i barnehagen om morgenen før jeg skulle på skolen og hente henne etter skolen, lage middag og rydde, vaske litt klær og gjøre lekser..da var jeg 12-13 år. jeg tok med min lillesøster på hennes første skoledag fordi at mamma forsov seg og det var veldig flaut. Pappa var i en 3 års periode fryktelig sint på meg hele tida og vi krangla kjempeofte og ha ntrua med å slå. han har aldri slått, men dytta meg ned i gulvet og skreket meg rett opp i ansiktet og kløpet meg og sånt. jeg har hatt spisevansker og har aldri blitt frisk. jeg gikk til psykolog for det men fordi det ble så slitsomt for mamma så snakke om ting ville jeg ikke mer. jeg bodde borte litt men måtte flytte hjem når jeg ble syk og det har vørt fryktelig slitsomt. jeg valgte å ikeke si ifra om noenting mer og bare si det de ville og gjøre det de ba om, men det har gjort sånn at jeg føler meg innmari sint plutselig og er så lei meg at jeg kan begynne å gråte av ingenting. Jeg får ikke spise det jeg vil fordi jeg begynner visst å legge på meg sier mamma. jeg er bare 19 år og 156 høy og veier 50 kilo minus pluss sånn vekta varierer og skjønner ikke at de må snakke sånn til meg når jeg bare prøver å være grei og snill hele tida. jeg blir så lei meg og får ikke tenkt noe positivt om meg selv. jeg måtte slutte på videregående når jeg ble syk for fikk ikke vært på skolen nok når jeg lå på sykehuset. da mistet jeg alle vennene mine for det er jo på skolen man ser dem. nå har de fleste begynt å studere og jeg ser dem ikke. jeg er med kjærsten min og han er utrolig snill og grei med meg. men når jeg møter andre jeg kanskje var med før får jeg nesten en sånn panikkfølelse fordi jeg aner ikke hva jeg skal si og har nesten ikke vært med andre på 2 år. nå skal jeg snart flytte ut og gleder meg til det for det vet jeg at jeg klarer. men er litt bekymra for min lillesøster som må være her alene. hun skjønner jo ikke at det ikke skal være sånn enda. hun er 9 år og tror at det er vanlig å få kjeft for at hun kanskje glemmer å ta ut en vott fra sekken for å ta den ned til vask. det er sånt jeg kan glemme også. jeg er bare litt bekymret. men tror ikke at sånne saker er noe man kan blande barnevernet inn i. jeg er bare utrolig sliten etter alt ansvaret jeg må ha hatt, i tillegg når jeg var syk, og måtte bare si noe om saken. for føler meg ganske fortvilet. jeg bare lurer på om det er vanlig at unger for et sånt ansvar med å ta lillesøsteren sin i barnehagen når de er så små selv? mamma og pappa er helt vanlig folk med vanlige jobber og har ingen problemer. mamma klager hele tiden om jobben og om hvor mye hun har å gjøre. hun jobber fra 8 til 4 eller 5 og syns dette er fryktelig masse og jeg vet om mange som jobber lengre. blandt anna pappa. og hun har nå vaskehjelp en gang i uken så hun vasker ikke. lillesøster er nå hos mormor mange ganger i uken etter skolen og mye i helger. og mormor menes også at mamman min er ganske lat og overater ansvaret til andre fordi hun ikke gidder selv. hun har det helt fint og de har ikke dårlig råd ellernoe. så jeg klarer bare ikke å skjønne hvorfor hun klager alltid. hun vasker klær og jeg bretter dem. og jeg lager middag ellers er det pappa som gjør det. ellers ser hun på tv eller er med pappa eller ermed venninner. hun sa seg til og med syk fra jobben tidlig så hun dro hjem i 2 tida men hun dro til ei venninne for å være med henne. som sagt ville jegbare skrive for å skrive. dette er ting jeg snakker med kjærsten min om så jeg får snakket litt om det men er så frustrert innimellom at jeg ikke aner hva jeg skal få gjort med saken. uansett. nå skal jeg opp å rydde på kjøkkenet og vaske litt og lage mat til mamma. hun er sliten så har tatt seg fri fra jobb. skal flytte saker til leiligheten min senere idag og det gleder jeg meg til. da skal mamma se tv og ikke hjelpe meg. trenger ikke svare på noe tror jeg..håper bare at du eller dere som leser kanskje forstår at jeg flytter og kanskje kan si at jeg har en grunn og ikke bare er vrang og dum..skal begynne på videregående igjen neste sommer..me de som er 4 år yngre enn meg. det blir tøft men det skal jeg klare. for jeg skal blir ferdig og få meg en jobb. jeg skal bli barne og ungdomsarbeider og håper at jeg kommer til å like det=)

SVAR

Besvart 22.10.2008 11:17:02
account_circle