Hopp til hovedinnholdet

Hei^^ jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre for tiden, jeg. Jeg har en del problmer hjemme som jeg ikke har sna...

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

hei^^ jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre for tiden, jeg. Jeg har en del problmer hjemme som jeg ikke har snakket med noen om, unntatt helsesøster på skolen, og så har jeg sendt inn brev her før. menmen.. Jeg går på videregående skole, men har vært borte godt over 30% av halve skoleåret rett og slett fordi jeg sliter psykisk. Mamma og søstera mi hjemme krangler mer enn noen gang før og vi får ofte besøk av barnevernet, som nå har bestemt seg for å sende søstera mi bort på internatskole et sted jeg ikke vet hvor er. Hu lider av ADD, så hu slet en del på skolen og sånt, noe som ledet til at hu fikk dårlig selvtillitt + ingen venner i klassen. hu har fortalt meg at hu ofte har hatt planer om å ta livet sitt og sånt. Hu nekter nå å dra på skolen om morgenen og om hu først drar dit, så kommer hu hjem senere på dagen av grunner som at hu kjedet seg e.l. mamma pleier å mase på henne til hu kommer seg opp på skolen, men siden skoleveien hennes går over E6, så er jeg ekstremt redd for at hu plutselig skal komme til å hoppe ned fra brua.

Jeg har en storebror på 20år nå, som droppet ut av skolen for 1-2år siden fordi det var for hardt for han. Han lider av dysleksi og fikk aldri noe hjelp på barneskolen ang den sykdommen. Han er en ekstremt sjenert fyr som ikke tør å søke jobb heller pga intervjuer o.l.

Jeg har også en lillebror som også er en ganske sjenert type. han tør nesten ikke å verken prate eller se på fremmede folk. Han har en del talefeil også, og drar på BUP og sånt noen ganger i uka.

jeg kjenner ikke pappaen min eller familien hans, så vet ikke noe om han eller om jeg har flere søsken enn de nevnte ovenfor her. Grunnen til at mamma flytta fra pappa da jeg var rundt 1-2år, var fordi han pleide å slå henne og sånt. Han var en psykopat, som hu sa til meg engang. jeg har derfor ingen ønsker om å få møtt han igjen senere i livet.

Mamma sliter fortsatt psykisk ang. det med pappa og sånt, så hu sendte meg til sånn avlastningshjem, som hu kalte det. jeg bodde altså hos 4 forskjellige familier allerede fra barnehagen og helt til ungdomsskolen. Jeg har ikke fortalt vennene mine om noe av dette, men de legger jo merke til at jeg holder en del skjult for dem, siden jeg ofte svarer spørsmål med enten tullesvar eller løgner som de senere finner ut bare er oppspinn. Jeg har for eksempel ingen bestemte leggetider, og jeg kan være ute hele natta om jeg vil. Jeg trenger heller ikke å ringe hjem om jeg kommer sent hjem fra skolen eller blir med en kompis hjem.

Mamma legger en del press på meg med å si at jeg er den ungen hu tror har størst fremtid osv. Jeg liker ikke når hu sier det, siden jeg da nesten MÅ gjøre det både bra i alt jeg gjør. Jeg får 4 i snitt på skolen og har planer om å jobb innen film i fremtiden, men fraværet mitt plager både meg og de rundt meg. Jeg er borte rundt en gang hver uke av den grunnen at jeg rett og slett ikke orker å dra på skolen. Jeg ligger ofte og tenker på familien min, bakgrunnen min og at jeg nesten må gjøre alt perfekt og få et så vellykket liv som mulig for å gjøre mamma fornøyd. Dette gjør meg egentlig ganske deppa + at jeg er kjemperedd for at søsteren min plutselig skal finne på noe kødd og t livet sitt eller noe.

For litt siden hørte jeg forresten mamma gråte fra badet, og jeg får så dårlig samvittighet av det. Jeg føler at jeg bare er i veien eller ødelegger livet hennes om jeg noen gang krangler med henne av en eller annen grunn. Hu krangler jo nok med de andre søsknene mine, men jeg har da rett å si i fra når jeg er uenig i noe også? hjelp meg, vær så snill.. jeg har minst 100 ting til jeg kunne nevnt her, men orker ikke å skrive mer.

SVAR

Besvart 03.02.2009 12:45:07
account_circle