Hopp til hovedinnholdet

Jeg har aldri hatt et bra forhold til foreldrene mine. Jeg begynte å ha store krangler med de allerede i 10 års alderen.

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei
Jeg er en jente på 16 år, født 92.
Jeg har aldri hatt et bra forhold til foreldrene mine. Jeg begynte å ha store krangler med de allerede i 10 års alderen. Allerede da lærte jeg meg å late som at jeg hadde dårlig samvittighet og late som at jeg synes at jeg var dum bare for å slippe mer krangling. Det høres kanskje normalt ut, noe alle tenåringer gjør, men situasjonen har bare blitt verre og verre. Pappa er sur hele tiden. Han hater jobben sin, har ingen venner og klager på alt og alle. Det går mest utover oss. Broren min som er 1 år eldre har for lenge siden meldt seg ut av familien og har ikke vært med på noe familierelatert siden han var 12. Han og pappa klarer ikke å være i samme rom. Når jeg var yngre prøvde jeg å være venn med foreldrene mine for å ikke få et sånt forhold, men nå klarer jeg det ikke lenger. Jeg er god på skolen, har mange venner og mange mål og interesser. Jeg ser på resultater at jeg er god på mye, men pappa får meg til å føle meg som et null. Mamma klarer ikke å si imot pappa. Hun kan si en ting om han til meg og når jeg konfronterer han om det nekter hun for å ha sagt det. Jeg drar på fest innemellom, men vet hvor grensene går og hater røyk og dop, allikevel behandler pappa meg som om jeg kommer til å bli et dopvrak. Foran andre har jeg god selvtillit og tror på meg selv, men jeg merker at jeg egentlig ikke har det. Det går ikke en dag uten at pappa slenger kommentarer til meg som "du klarer ingenting", du gjør ingenting riktig", "du har så mange problemer" og banner til meg hele tiden. Det skal ikke mye til før han blir sur. Jeg lånte tandkrem fra han en gang uten å si ifra og han begynte å kjefte på meg og ga meg husarrest i en dag. Det høres sikkert ut som om jeg overdriver, men det er slik pappa er. Jeg får ikke lov til noen ting og må passe meg før jeg sier ting hjemme. Det er som om jeg ikke har lov til å ha egne meninger. En gang sa jeg at jeg var for abort og pappa ble forbannet på meg. Jeg er en veldig blid person, men situasjonen hjemme får meg til å gråte meg til søvns hver kveld. Livet mitt føles bra med venner og fremtidsplaner, allikevel føler jeg meg ofte lei meg. Jeg orker ikke å være hjemme lenger. Pappa er alltid sur på meg uansett hva. Noen ganger har han slått meg. Det føles som om jeg lever i et fengsel. Jeg har levd en løgn så lenge men jeg orker ikke mer. Selv om jeg later som og prøver kan jeg helt ærlig si at jeg ikke er glad i faren min. Storebroren min hater han og lillebroren min begynner også til å få et dårlig forhold til han. Jeg vet at det bare er 2 år til jeg blir myndig og skal til USA for å gå på college, men jeg orker rett og slett ikke mer. Jeg har hørt om ungdommer som har hatt sin egen foreldrerett. Er det mulig å søke om dette?

SVAR

Besvart 12.03.2009 09:39:39
account_circle