Hopp til hovedinnholdet

Jeg har store problemer hjemme, trenger hjelp!

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei. Jeg er en jente som straks fyller 17år. Jeg har lenge ønsket å flytte hjemme i fra i og med at jeg har det svært dårlig. Jeg ser at dere ofte henviser folk til barnevernet men jeg har allerede vært innom barnevernet og bupp, Moren min slår meg og vi krangler konstant det er har vi gjort i minst 5 år nå. Det er helt jævlig. jeg har ikk no forhold til faren min så å flytte til han er ikke et alternativ. Når jeg gikk hos bupp så sa hun at jeg var en god "kandidat" for å kunne få flyttet hjemme i fra i og med at jeg går på skolen hverdag og ikk driver med dop eller har utført noen kriminell handlig. jeg har nå sluttet på bupp.Jeg har flere ganger tatt det opp med saksbehandleren min, mn på den tiden synes hun jeg var for ung. Noe jeg kansje er litt enig i. Etter dette byttet jeg saks behandler og har prøvd å snakke med henne om det men jeg føler hun unngår det skikklig og at hun ikke er så veldig gira på det. Den gamle saksbehandleren min visste mye om åssen det har vært hjemme , men hun har ikke skrevet noe av dette i min mappe. Så da min nåværende saksbehandler fikk saken min visste hun ingen ting noe som jeg ikke fant ut av før i år. Det er veldig vansklig for meg å snakke med noen om disse tingene. Og tanken på å måte fortell alt på nytt er ikke fristende. Jeg føler alt er så menings løst det er lissom sånn at de som er mest utragerende er de som får hjelp.
Det er bare det at jeg lider i stillhet samtidlig som jeg prøver å gjøre det beste jeg kan.
Jeg er så fortvilet over situsjonen jeg er i. Moren min har flere ganger kastet meg ut. Nå har jeg to jobber og jeg har flyttet ut en gang før men jeg tjente ikke nok til å klare å fortsette å bo alene. Det er vansklig å fortelle men jeg ble seksuelt misbrukt av en "onkel" når jeg var 5/6 år noe hele familien er klar over men nekter å snakke om. De mener det er min egen feil. Jeg har blitt låst inne på rommet mitt i flere dager skreket til skjelt ut uttalige ganger. Dette har ført til en svært lav selvtillit. Jeg har angst mye pågrunn av det med "onkelen " min jeg klarer ikke å ha menn/gutter i nærheten av meg uten å bli helt paranoid. Jeg har drevet med selvskading i flere år og slitt med spiseproblemer siden ungdomsskolen. Kan dere vær så snill og hjelpe meg med et forslag eller en løsning??

SVAR

Besvart 09.08.2007 14:54:03
account_circle