Hopp til hovedinnholdet

Hei. Jeg har vært veldig usikker på om jeg skal fortelle dette til noen. Jeg har fortalt det til en venn...

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei. Jeg har vært veldig usikker på om jeg skal fortelle dette til noen. Jeg har fortalt det til en venn, men nå har vi kuttet kontakten og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre. Altså pappa og mamma slår meg. Å det er ikke lite heller. Når pappa blir sint , slår han alt han har, mot hodet og hele kroppen min. han klarte nesten en gang å brekke handa mi for jeg prøvde å komme meg løst. Jeg skrek og skrek men han slo bare mer å mer, helt til jeg ikke hadde mer stemme igjenn til å rope om hjelp. det er ikke hver dag det er slik. Men det har begynt å bli oftere nå. Slik som idag så såv jeg til kl 1. og pappa vekkte meg å sa at jeg skulle rydde rommet mitt. Jeg sto opp med en gang , ryddet rommet. Og gikk å tok meg en dusj. da jeg kom ut var både mamma å pappa så sinte at de begynte å skrike åg klaget på meg at jeg alltid såver så lenge og aldri gidder å hjelpe dem med noe. og hvorfor jeg ikke kom ut i hagen for å hjelpe dem. Jeg såver lenge fordi hver natt gråter jeg meg i søvn. eller får ikke såve for jeg sitter å tenker på alt det gi gjør mot meg å andre ting. Jeg gjør alltid det de forteller meg og hvis jeg ikke klarer noe eller ikke vet hvordan eller rett å slett er så trøtt at jeg ikke årker. Klikker de helt å begynner å skrike til meg. Jeg kom heller ikke ut i hagen for jeg dusjet og da jeg prøvde å forklare dette begynte mamma å slå meg. Jeg ropte at jeg vil vekk , i barnehjem eller noe for her klarer jeg ikke bu lengre. Jeg gikk ned å la meg på senga å gråt. Da kom pappa ned å sa at jeg skulle gå ut å vaske bassenget han brydde seg ikke om jeg gråt eller hadde det vondt en gang. jeg gikk ut å prøvde men det gikk ikke det var alt for skittent , det var sånn lite oppblåsbart barnebasseng. Så jeg skulle gå inn igjenn da mamma kom å ville snakke med meg. Jeg sa at hun skulle gå vekk og at jeg virkelig mente denne gangen at jeg vill vekk hjemme fra. Jeg har sakt det ofte før men aldri ment det så mye som idag. Hun sa at jeg bør tenke godt på hav jeg sier. Og det gjør jeg, for her klarer jeg ikke være lengre. Hun sa at hun skulle snakke med pappa etter at onkel å tante hadde gått. og at jeg bare kunne begynne å pakke kofferten. Jeg sprang inn å hentet to kofferter å begynte å pakke mens jeg gråt. pappa kom ned nesten med en gang og begynte å skrike til meg om hvorfor jeg gren å hva som feilet meg, at jeg har problemer å alt. så sa jeg at jeg pakker for jeg skal vekk. og at jeg skal søke om å bli selvstendig. Og da begynte han å slå meg. Han slo alt han kunne, mot hodet, handa, låra mine og alt han kunne slå på. Han slo meg til og med i fjeset. Alle her kjenner pappa. alle synes han er en så fantastisk fyr. å de fleste kjenner også mamma, de synes at hun er sååå flott. JEg vet jeg kommer til å ødelegge ryktet og livene deres om jeg tr kontakt med noen og at jeg blir flyttet hjemme fra. det er derfor jeg aldri får gå ut etter vi har kranglet for di er så redde jeg skal si noe til noen. jeg klarer ikke dette livet merr, bare for jeg var i dusjen og ikke hørte at di sa jeg skulle komme ut i hagen, sitter jeg nå her å skriver til dere med en utrolig smerte i hodet å rygg og alt. jeg trenger virkelig hjelp, vær så snill og hjelp meg.

SVAR

Besvart 01.06.2009 22:10:52
account_circle