Har dere noen tips til å få det mindre kleint med foreldrene mine?

Først og fremst er det ganske vanlig å oppleve dette i perioder i livet. Spesielt i din alder når man er i stor utvikling fra å være barn til å bli voksen. 

Da er det normalt å bli mer bevisst seg selv og ikke minst foreldrene sine og da kan det oppleves kleint, flaut og ubehagelig. 

Kanskje tenker du ofte på den gangen de oppdaget at du hadde kjæreste og dette kan ha gjort til at du har negative følelser knyttet til å snakke med foreldrene dine. Da er det lett å synes det er vanskelig å snakke om sitt eget liv og det som skjer på skolen. 

Det kan hjelpe å faktisk sette ord på det du føler. Kan du forsøke å si til foreldrene dine at du synes det er vanskelig å snakke med de. Si at du synes det er flaut eller at du er redd det skal bli kleint. Du kan også si at du ikke vet helt hvorfor men at du gjerne skulle delt mer. 

Kanskje kan foreldrene dine da bli mer klar over det du føler og heller spørre deg om livet utenfor hjemmet. Noen ganger er det letter å bli spurt om noe, enn å selv ta initiativ til samtalen. 

Dersom du ikke vil fortelle de hva du føler kan du forsøke å øve deg litt. Kanskje kan du snakke om tema som ikke er flaut eller som du har mange sterke følelser knyttet til. Dette kan kanskje være noe om fagene på skolen, hva dere gjør i klassen eller hvordan læreren er. Da handler det ikke om deg og det kan av og til være godt. Noen synes det er fint å snakke om noe de har sett på TV eller på Internett. 

Når du øver deg kan du oppleve at det faktisk går bra. Ofte er det tankene dine som lurer deg til å tro at det skal bli kleint. Forsøk å styrke deg selv med å si at dette er helt ok å snakke om og at det ikke gjør noe om det er kleint. 

Lykke til!