Hopp til hovedinnholdet

Jeg sliter hardt med faren min. Jeg er i en veldig komplisert posisjon. Som liten har jeg blitt oppdratt godt, mor og...

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Jeg sliter hardt med faren min. Jeg er i en veldig komplisert posisjon. Som liten har jeg blitt oppdratt godt, mor og far skilte seg da jeg var 5 år, jeg tenkte ikke mye på det da, men nå merker jeg at det har vært et slit. Det er som sagt veldig komplisert og derfor vanskelig for meg å formidle, men jeg skal prøve å forklare det på en lett måte: Faren og farfaren min er stolte, sta og disiplinerte menn. Faren min var Marinejeger i sin tid og han er et arbeidsjern uten like. Faren min driver et dykkesenter, og han har fått til utrolig mye. Jeg er stolt, og han vet det. Siden jeg var 15 år har jeg vært veldig ivrig etter å kjøpe opp bedrifta når han gir seg, og i de siste årene har jeg gradvis blitt opplært i diverse oppgaver som jeg må kunne (og det er MYE). Saken er det at vi er to helt forskjellige personer. Jeg er mye mer følelsesladet enn ham, og av og til lurer jeg på om han har hjerte i det hele tatt. Et av problemene fra min side er at jeg kan ikke smile til han, eller til andre med han til stede. Hvorfor vet jeg ikke. Under tenåringsoppveksten har jeg fått en goood del tilsnakk og kjeft av han. All tilsnakk kommer av at jeg ikke er en god nok arbeider rett og slett. Om jeg skal overta alt dette må jeg være flink med mye. Og det forstår jeg. Har bodd her hele mitt liv med ham og fire søsken. Også mine to storesøsken har problemer med ham. Da jeg gikk på videregående fikk han ei ny kone. Jeg likte henne godt, men klarte ikke å vise det pga han var i nærheten. Hun prøvde å snakke med meg om hvorfor jeg virket så trist hele tiden i hans nærvær, men jeg visste det ikke. Han og hun prøvde å snakke med meg ofte, uten hjelp. Far ble bare oppgitt og forbanna, fordi jeg prøvde å si til ham at han er litt for hard mot meg. Jeg har fått høre at jeg er idiot, patetisk, dum etc. Og det er utrolig sårende å høre fra faren min som jeg ser opp til. Så ble de skilt de og, og så kommer det virkelige problemet: Helt siden jeg kom tilbake fra folkehøgskole i sommer, får jeg ikke bo hjemme på rommet mitt. Han har nå fått seg ny kjæreste, helt fra thailand. Han driver utleie av rom, som han har mye av, i forskjellige bygg. Noen er ledige, men jeg må bo i huset til min farfar, som ligger rett ovenfor huset hans. Jeg liker ikke å bo her, iallefall alene. Det er utrolig rotete, dårlig standard, edderkopper overalt, og utrolig støvete. Jeg har bitt det sure eplet og godtatt at jeg må bo her, og prøver å vise at jeg ikke er misfornøyd. Grunnen til at jeg ikke får bo hjemme med ham, dama og mine to brødre er; 1. Jeg skal klare meg på egenhånd siden jeg er så gammel. 2. Jeg er grunnen til at det gikk skeis med hans forrige kone (siden jeg skaper en trist stemning). Jeg tør ikke mer å diskutere ting med han, fordi det endre alltid med at han har rett og jeg er idiot. Jeg har mistet veldig mye selvtillit pga hans uttalelser om meg. Det er også veldig sårende å tenke på at jeg er kastet ut av hjemmet. På en måte så forstår jeg det, men det er trist at han har gitt opp på meg og jeg vil ikke gi opp på ham. Moren min vil flytte i nærheten til samme kommune så ungene hennes kan bo mer hos henne, siden vi oftere er her fordi her er det mer å gjøre og vi har alle minnene her ifra og vennene våre bor her, hjemme hos deres foreldre. Jeg snakket med min mor forleden og fortalte henne alt det her, og at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg står fast. Jeg hører han snakke dritt om mor og hun snakker dritt om far. Jeg vil ikke velge en side. Det som virkelig er slitsomt nå er at om jeg ikke endrer min væremåte får jeg ikke ta over dette stedet. Og det er drømmen min, og jeg vil ikke gjøre noe annet enn å bo her og ta over selskapet når han er ferdig. Så jeg er heelt nede. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forandre meg, og hver gang jeg prøver å fortelle ham hvordan jeg har det himler han med øynene og synes at jeg er teit og patetisk. Han har alltid rett. Jeg har det alltid vondt. Jeg skal flytte til oslo til høsten med kjæresten min, og hun kommer på besøk i sommer for første gang. Når jeg er hjemme hos henne får jeg middag, god seng og komfort. Jeg tør ikke ha henne hit når vi må bo i dette stygge huset og holde oss unna de i hjemmet. Det er så utrolig vanskelig for meg alt det her. Alt jeg vil er en far å snakke med og forstå meg. Jeg vil gjøre ham stolt og kunne smile til ham. Men alt håp om det virker 100 000 mil unna, og jeg glir lenger ifra det. Jeg gråter hver gang etter vi har hatt en "diskusjon" som i vårt tilfelle er selvtillit-slakt for meg. Det er så trist at jeg hyperventilerer mens jeg gråter og i går var det like før jeg besvimte. Jeg vil ikke ta imot råd om å bare komme meg bort, fordi jeg er glad i ham og alt jeg vil er å få ham til å like meg. Så det jeg tenker mest på er: Er jeg slik på grunn av ham, eller han slik pga meg? Det er et godt men irrelevant spørsmål synes jeg. Det hjelper ikke noe å finne ut av det spørsmålet. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med meg selv lenger. Jeg har mista all selvtillit jeg hadde, og jeg kan ikke lenger ha meninger om ting. Jeg føler jeg ikke har et grunnlag for å være selvstendig. Og det er en ekkel følelse. Hvem kan hjelpe meg? Hva skal jeg gjøre? Jeg trenger et svar, fordi dette har plaget meg i mange år, men det er skikkelig ille nå. Jeg tror han er den eneste som kan bygge opp selvtilliten min igjen. Men jeg kan ikke leve med eller uten ham. Da jeg var på folkehøgskole bodde jeg med kjæresten min, og hun merket at noen dager var jeg helt nede. Hun synes det er slitsomt. Jeg er klar over det. Jeg blir fort sjalu, og det er ikke sjelden at jeg tenker på hvordan jeg har det hjemme, for så å bli helt borte. Det er et tegn på at jeg ikke har det bra, selv når jeg ikke er hjemme, og at faren min er kilden til alle mine problemer. Jeg vil ikke skylde på ham, jeg vil bare vite om det er meg det er noe feil med eller ikke. Jeg trenger noen å snakke med, menikke moren min, fordi hun snakker jo bare piss om han, og da blir jeg bare mer forvirret. Hva må skje med meg?????

SVAR

Besvart 07.07.2009 22:20:08
account_circle