Hei jente 13 år.
Ja, vi har tips til hvor du kan si i fra. Først og fremst vil jeg si til deg at det er fint at du allerede har sagt fra til noen. Jeg lurer på hvem du sa fra til, siden du ikke ble trodd? Det virker som at du må prøve igjen og kanskje si i fra til noen andre.
Mammaen din har forandringer i humøret fra den ene timen til den andre. Det kan gjøre det vanskelig for andre i familien siden man ikke kan vite helt hvordan humøret til mamma er i forskjellige situasjoner. Kanskje er det sånn at en ting du gjør en dag er helt greit, men neste dag får du kjeft for det?
Jeg antar at du kjenner mammaen din godt og kanskje kan se på henne når det er forandringer? Men det kan også bety at du bruker mye tid på å følge med på henne for å sjekke ut humøret hennes.
Ungdommer som må følge nøye med på foreldrenes humør, får mindre tid til å gjøre andre ting, som å slappe av eller konsentrere seg om lekser for eksempel. Også derfor er det viktig at du prøver å si i fra en gang til.
Det er andre voksne som må hjelpe mamma med humøret hennes. Det er ikke ditt ansvar å få stoppet det. Det finnes kurs eller hjelp mamma kan få for å bli mer stabil i humøret, og for å slutte å si stygge ting eller komme med trusler. Men hun må ønske dette selv.
Når mammaer eller pappaer er på den måten du forteller om, er det ikke alltid de selv synes de skal forandre på noe. Noen tenker at det er andre sin feil at de blir sure, og at de nesten har lov til å si stygge ting til andre. Er det sånn med mamma tror du?
Den gangen pappa sa til mamma at hun måtte skjerpe seg, var det for å passe på deg? Jeg håper det. Du må si i fra til pappa om de tingene som skjer når han ikke er hjemme. Kanskje du kan minne ham på den gangen han tok det opp med mamma, og så kan du si at det dessverre ikke hjalp.
Pappa har plikt til å passe på at du har det bra, selv om han er lenge borte på jobb. Det er derfor viktig at du forteller ham nøye hvordan du har det. Du kan foreslå for ham å ta kontakt med et kontor som heter Familievernkontoret. Dit kan du og pappa gå for å snakke sammen. Det koster ingenting, og dere kan selv ringe dit og be om en avtale. Her er en liste med oversikt over hvilket kontor dere tilhører: bufdir.no/Familie/kontorer_oversikt
Hvis du raskt finner ut at pappa holder mest med mamma fortsatt, så vil jeg råde deg til å snakke med helsesykepleier eller en annen du har tillit til på skolen. Helsesykepleier har kjennskap til andre ungdommer som har det slik som deg, og kan gi deg hjelp. Kanskje dere finner ut at det er best å kontakte for eksempel barnevernet. Da kan du få hjelp til det, eller helsesykepleier ringer barnevernet for deg.
Jeg anbefaler at neste gang mamma kaller deg stygge ting, så ringer du til Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111. www.116111.no/ Her kan du få hjelp til å finne ut hvordan du skal løse den konkrete situasjonen.
Du skriver at mamma har tatt fra deg telefonen noen ganger. Dersom hun gjør det igjen, og du føler deg truet, så kan du prøve å dra til noen venner eller noen voksne du stoler på. Eller du må si i fra på skolen neste dag om det du har opplevd. Selv om mamma kanskje er i bedre humør dagen etter, så synes jeg du skal si i fra.
Du har rett til, og krav på, å ha det godt og trygt hjemme. Jeg har lagt ved noen artikler du kan lese om du har lyst. Der står det enda litt mer om familievernet og barnevernet.
Jeg håper du har fått noen tips og ideer om hva du kan gjøre.
Lykke til!
Med vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no.