Hei
Jeg forstår at situasjonen i familien din er fortvilende. Både for deg, moren og stefaren din, og helt sikkert aller mest for broren din. Dere har forsøkt mange ting og problemene har vært der lenge. Det er ikke så rart at man til slutt gir opp og ikke orker mer, slik du beskriver at du tenker nå har skjedd med mamma og stefar. Det kan være vanskelig å sitte på sidelinjen og se på at problemene i familien bare vokser, og at ting ikke blir bedre.
Men det er viktig å huske på at det er de voksne (altså, mor og stefar) som har ansvaret for barnet sitt og ikke du. Jeg tenker også det om barn/ungdom - at de ikke er slemme, men at de gjør slemme ting for å si ifra om at de ikke har det bra eller ikke blir forstått. Hva er det som gjør at lillebroren din ikke har det bra, tenker du? Du skriver at han har vært sånn helt siden han var liten. Hva tror du dette kan handle om? Har han noen vanskeligheter med seg selv som han kanskje ikke kan noe for? Har han blitt behandla dårlig av noen voksne? Jo mer man er villig til å prøve å forstå seg på den som oppfører seg dårlig, jo bedre kan man være til hjelp og jo mer omsorg kan man gi. Du kan også spørre moren og stefaren din om hva de tenker om akkurat det. Det å hjelpe barn/ungdommer til å finne andre måter å uttrykke seg på enn å f.eks stjele eller være frekke når de har det vondt, det er som sagt de voksnes ansvar!
Det viktigste du kan gjøre, er å tenke på hva slags relasjon du ønsker å ha til broren din, uavhengig av hvordan han har det med mamma og stefar.
Nå vet jeg ikke om du fortsatt bor hjemme med de andre? Det vil isåfall være av betydning for hva du kan gjøre. Hvis du har flyttet ut kan du kanskje invitere broren din på besøk alene til deg, slik at dere to kan være sammen uten foreldrene dine? Tror du broren din vil oppføre seg annerledes da? Ingen er vanskelige å være sammen med hele tiden, ingen gjør slemme ting hele tiden. Det finnes alltid unntak. Tenk etter - når har du opplevd unntak? Når har du hatt gode stunder med broren din, og hva gjorde dere isåfall da? Kan du gjøre mer av det? Ting han liker, noe som får frem det gode i han? Situasjoner der han får vist frem hva han er flink til slik at han kan føle seg bra?
Hvis man gjør ting sammen utenfor huset og får felles opplevelser sammen kan det ha betydning for forholdet. Det kan skape sterkere bånd og gode minner dere kan bruke for å føle det godt senere. Tenk etter om det er noe du kunne tatt ansvar for å invitere med broren din på som kan foregå utenfor huset hans.
Når et barn/ungdom strever preger det gjerne hele familien. Alle blir mer slitne og dermed gjerne mer sure på hverandre, og kanskje også mer innesluttet og oppgitt. Også går dette i sirkler og alle påvirker alle. Det er viktig å klare å bryte ut av denne sirkelen! Du skriver at familien din har prøvd mye uten at det har hjulpet. Både BUP, PPT, helsetjenesten og skolen. Vet du om det er noe, i det hele tatt, som har hjulpet mer enn noe annet? Har broren din knyttet seg til noen andre voksne utenfor hjemmet, som han kan ha hjelp i å snakke med fortsatt? Si til moren og stefaren din at du vil at de skal fortsette å prøve. Ingen klarer slike ting alene og selv om dere har hatt hjelp lenge betyr ikke det at dere ikke skal fortsette å motta hjelp. Noen familier trenger støtte utenfra gjennom hele livet. Og det går opp og ned i ulike perioder.
Du nevner ikke familievernet som noe dere har prøvd. Kjenner du til det? Hvis dere ikke allerede har gjort det, vil jeg anbefale deg å ringe til et familievernkontor. Telefonnummer til ditt nærmeste kontor finner du i linken. Familievernet er et gratis tilbud og de som jobber der er vant til å hjelpe familier som strever med slike ting som du beskriver i spørsmålet ditt. De kan hjelpe deg å snakke med mamma og stefar slik at de skjønner hvor alvorlig du opplever det med lillebroren din og at du er redd de har gitt opp. På familievernkontoret gir de også foreldreveiledning. Det kan hende mamma og stefaren din har behov for dette. Hvis de får veiledning i hvordan de skal håndtere foreldrerollen kan det bli bedre for alle! Du kan ta kontakt med familievernkontoret selv først hvis du vil, og med hjelp fra en familieterapeut eller psykolog kan du involvere mamma, stefar (og kanskje også lillebror?) etterhvert.
Jeg håper dette var til hjelp. Og jeg håper det blir bedre hjemme snart, både for deg, broren din, mamma og stefar. Det er fint at du vil hjelpe til og gjøre noe når du ser at familien din har fått det for vanskelig. Ikke gi opp! Jeg tipper at broren din er mer takknemlig enn du kan se, for at du er der for han på tross av at han oppfører seg dumt.
Jeg har også lagt ved noen artikler under. Les dem og se om du får flere tips og ideer. Alt godt til deg!
Vennlig hilsen familieterapeuten
