Jeg får skylda for ting jeg ikke har gjort, foreldre stoler ikke på meg.

Jeg kan forstå at det er skuffende for deg at mammaen og pappaen din ikke stoler på deg når du selv tenker at du er til å stole på.

Læreren din har skrevet at du var med på hærverk selv om du vet at det ikke er sant. Kan det hende at læreren din ser at du er med venner som har gjort dette hærverket og dermed automatisk tenker at du også var med på det? Og kan det da hende at foreldrene dine tenker likt som læreren uten å egentlig ha pratet ordentlig med deg først? Slikt er typiske ting som foreldre gjør. Kanskje blir de usikre på om du er trygg nok i det miljøet du er i. Kanskje tenker de at du blir negativt påvirket av det de ser på som et dårlig miljø og så blir de unødvendig strenge uten å snakke med hva DU tenker? Dette er bare gjetninger fra meg men det kan være en forklaring.  

Det er fint at du ønsker å løse situasjonen mellom deg og foreldrene dine og at du viser forståelse for at de egentlig bare prøver å hjelpe deg. Det er jo foreldrene dine sin "jobb" å bry seg og passe på deg. Jeg tenker at du er heldig som har foreldre som bryr seg og som setter grenser. Samtidig syns jeg det er dumt å høre at de truer med barnevern og tar telefonen din, for det er jo ingen vits å gå så hardt til verks. Man kan godt være steng og tydelig på hva barnet sitt får lov til, og samtidig være blid og grei og rolig som forelder!

Du spør hvordan du kan løse situasjonen best mulig. Jeg synes du skal forsøke å prate med foreldrene dine om hvordan dette oppleves for deg. Kanskje har du vært både sint og frustrert når dere har pratet om dette tidligere? Prøv isåfall så godt du kan å prate med dem en kveld dere alle har god tid, og når det i utgangspunktet ikke er krangling fra før. Sett deg ned sammen med dem, og vær så rolig og behersket som du kan. Begynn gjerne med å si til dem at du forstår at de bare vil det beste for deg. Spør så om de kan si noe om hvorfor de er så strenge, og hva de er bekymra for ettersom de ikke lar deg gå ut og ettersom de truer deg med barnevern.

Si også noe om hvordan du opplever at de ikke tror deg når du snakker sant. At det er sårende. Det er ikke alltid så lett å snakke om hvordan man føler seg sammen med foreldre. Men det er veldig lurt dersom man ønsker en endring!

Hvis du er rolig og viser at du forstår foreldrene dine sin side av saken, så blir det antakelig lettere for dem å tro på deg. 

Du må nok - enn så lenge - godta de reglene foreldrene dine har satt for deg. Men be samtidig om at reglene kan diskuteres - og gjerne med foreldrene til de andre vennene dine som eventuelt er involvert her. Er det vanskelig å starte en prat kan det være en ide at du viser dem svaret mitt her til deg, og dere prater ut ifra det. Foreldrene dine kan også sjekke ut denne siden, som heter "Foreldrehverdag", for å lære mer om hvordan de kan gå frem for å sette gode grenser for deg.

Men - blir det ikke bedre og foreldrene dine bare fortsetter med å true og ta ting fra deg og ikke stoler på deg uansett, bør du ta kontakt med noen som kan hjelpe dere å prate sammen. Da kan du i så fall ringe til et familievernkontor der dere bor. De er eksperter på å hjelpe familier med å snakke sammen på en bedre måte. Du kan ta kontakt på egenhånd først som barn. Når du er klar kan du sammen med en psykolog/familieterapeut du vil møte der, invitere med mamma og pappa i samtalen. 

Håper dette var til hjelp. Lykke til, håper det blir bedre hjemme for deg snart.
Vennlig hilsen familieterapeuten