Hei
Dette høres ikke noe greit ut! Du forteller at moren din sier at hun "..driter i det hun har lovet deg.." og at hun truer med å kaste deg ut fordi du ikke blir med til Polen før skolens semester er slutt. Selv om dere er uenige om prioriteringer (familie vs skole) er det ikke OK at moren din snakker til deg på en slik måte du forteller om her.
Det er fint at du tar skolen alvorlig, og jeg skjønner at det å prioritere skolen er noe du har vært opptatt av lenge. Jeg støtter deg i dette! Det er du som bestemmer hvorvidt du vil holde fraværsprosenten din på 0 %. Det syns jeg moren din bør respektere. Det er en viktig og fin verdi å ha med seg - at du følger opp forpliktelsene dine på skolen og i arbeidet du gjør. Det kommer du til å få stor nytte av videre i studiene/arbeidslivet fremover og det kommer til å bli satt pris på av andre rundt deg.
Moren din prioriterer annerledes enn deg. Hun virker å være opptatt av familien, fremfor alt. Og deler av familien deres bor i et annet land. Det er sikkert vanskelig for moren din også. Kanskje savner hun de der hjemme veldig og vil dra til dem raskt? Hun forstår kanskje ikke hvordan du lever livet ditt her i Norge og at det med familien i Polen er annerledes for henne enn for deg.
Moren din bruker bestefar som argument for at dere må dra til Polen den 18, og gir deg skylda for å ikke bry deg. Det syns jeg ikke er noe greit gjort. En slik reise er mammas ansvar å tilrettelegge, slik at det passer for alle dere som skal være med. Og slik jeg forstår det du skriver, handler dette egentlig mest om penger, og at det er billigere for mamma at dere drar tidligere. Økonomien til mamma er kanskje ikke så god, så da kan et par tusen bety mye. Men det er uansett dårlig gjort å legge ansvaret over på deg og si at du hater familien din fordi du ikke vil dra den 18. Da bør mamma heller være ærlig om hva dette egentlig handler om, nemlig penger. Du trenger ikke få dårlig samvittighet for det mamma anklager deg for! Det er ikke du som er hensynsløs eller ikke bryr deg om familien.
Når andre ikke prioriterer likt som oss kan vi føle oss misforstått, og dermed såra. Og så låser vi oss fast og begynner å anklage andre for å ikke støtte oss i det vi mener er rett. Kanskje blir moren din såra for at du ikke viser mer interesse for familien (slik hun ser det). Og kanskje blir du såra fordi moren din ikke respekterer dine ønsker om å gjøre det bra på skolen og å være pliktoppfyllende. Det er lett at det oppstår krangling i en slik situasjon som den dere har kommet i.
Kanskje har ikke moren din satt seg godt nok inn i din hverdag. Det virker ikke som hun forstår hvorfor skolen er så viktig for deg. Er det noe du kunne fortalt henne som hun ikke vet, som handler om hvorfor du har mål om 0 % fravær? Vet hun at du blir såra av at hun legger skylda på deg? Vet hun hva du syns om at hun truer deg med utkastelse? Jeg håper du finner en anledning til å forsøke å si ifra til mamma hvordan DU opplever denne konflikten og hva dette handler om fra din side. Jeg håper hun kan vise deg mer forståelse om du prøver å prate med henne igjen.
Hvis det ikke går an å snakke mer med moren din og hun fortsatt ikke vil høre, jeg anbefale deg å be om hjelp fra din lærer eller rådgiver slik at du har litt støtte fra skolen når du forklarer ditt ståsted. Du er såpass voksen at du bør kunne fly ned til Polen på egenhånd når skolen er over, og møte henne der. Men hvis mamma uansett ikke hører og dette bare blir verre og mamma truer deg mer, må du kontakte noen andre voksne som kan hjelpe deg. Jeg har lagt ved kontaktinfo til en del hjelpetjenester man kan ringe til dersom man har høy konflikt i hjemmet sitt. Ring dit (du trenger ikke si ifra til mamma først) om ting ikke blir noe bedre hjemme.
Lykke til og fortsett å ha tro på dine verdier og planer!
Vennlig hilsen familieterapeuten
