Hopp til hovedinnholdet

Jeg sliter veldig i forhold til mine foreldre, det er mye som har skjedd og jeg stoler ikke på lærerene på skolen, hvor kan jeg få hjelp?

account_circle

SPØRSMÅL

Hei! Jeg vil først bare si at dette er en helt utrolig bra side, og den har hjulpet meg masse! Tusen takk! Jeg håper virkelig noen kan lese dette (selv om det er veldig mye) og hjelpe meg! Jeg vet ikke hvor mye mer jeg kan klare... Jeg er egentlig veldig lykkelig og blid hele tiden. Jeg har lett for å få venner, gutter liker meg veldig godt, og jeg har det i det hele tatt veldig bra! Men det er hjemme jeg har det helt utrolig grusomt og slitsomt. Jeg er 15 år nå og bor hjemme med moren og faren min. Helvete begynte for kanskje 3-4 år siden. Da begynte foreldrene mine å krangle for alvor og pappa sa alltid til mamma at hun måtte flytte ut og slikt. Vi var alltid styrtrike (pappa var mangemillionær!) og jeg fikk alt jeg pekte på, så gikk noe skeis... jeg vet ikke hva...og pappa sluttet med karrieren sin og alt falt sammen. Alt som vi hadde hatt bare braste sammen og foreldrene mines problem var det jeg som måtte bøte for. Jeg fikk kjeft for ALT jeg gjorde og kunne ikke ha noe privat. Det ble bare for mye og jeg ble veldig deprimert og gråt for meg selv gjerne flere ganger om dagen inne på rommet mitt. Jeg gikk fra å være best på skolen til å være den som aldri gadd å gjøre noe skolearbeid - og fra å være aller best all slags sport til å ikke være særlig god i noe. Det svei... Det oppsto også en misforståelse som innebar at mamma måtte dra fra oss i ca. 1-3 år, og vi kunne ikke møte henne... Det ble masse styr med advokater og slikt. Og midt oppi dette var jeg... lå helt ødelagt og revet i biter på sengen og gråt i all hemmelighet, mens jeg hørte på alle samtalene med advokater o.l om at en 11-åring ikke ville klare seg uten moren sin! Fraværet mitt begynte å stige og alt ble verre både sosialt og hjemme. Krangling, ingen å snakke med, vennene mine forsvant, pengene forsvant. Dette levde jeg med i kanskje to år, til jeg begynte på en ny skole og følte at jeg kunne starte på nytt. Men jeg slapp ikke unna der heller. Pappa ville ikke kjøpe nye klær eller møbler, så jeg gikk rundt i klær jeg hatet og kunne invitere noen hjem, fordi vi ikke hadde møbler (jeg hadde ikke engang en seng!), og fordi pappa alltid oppførte seg så spesielt. Nå som jeg er 15 har det blitt verre... Jeg har venner, men jeg føler jeg må gjemme meg bak en "maske" når jeg er rundt andre mennesker. Blant mennesker er jeg en jente med ganske fine klær, venner, sporty og liknende, men jeg klarer ikke å skaffe meg ordentlige venner, fordi jeg ikke kan slippe dem forbi denne veggen jeg har mellom det private livet mitt og det sosiale utenom... Nå mister jeg bare flere og flere nære venner og jeg kan ikke få nye på grunn av det hjemme. Inni meg har jeg alltid vært en vellykket person, med utadvendte foreldre med abisjoner, sporty, litt snobbete, og vakker... men så begynte helvete igjen. Jeg fant ut at pappa sliter psysisk - han er neurotisk eller hva man kaller det på norsk (på engelsk er det neurotic). Han er besatt av å konstant være ren, er aldri fornøyd, kjefter, må alltid ha noen å legge skylden på, tror han vet best i alt, henger seg opp i detaljer og gjør ting som ikke blir akseptert sosialt. Du kan tenke deg en hverdag der jeg er deppa på skolen, jeg får en 6/5 i norsk og når jeg kommer hjem og viser den til pappa sier han bare at jeg kunne ha gjort det bedre eller hører ikke etter i det hele tatt. Jeg får ikke ett sekund privat på rommet mitt, siden han alltid lusker utenfor døren, og kommer plutselig stormende inn og kjefter på meg. For å snakke i telefonen med vennene mine, må jeg gå ut i hagen fordi jeg ikke kan snakke fritt uten å høre pappa som lister seg rundt i naborommet og lytter. Når jeg prøver å arbeide med skole osv. kommer han inn og begynner å kjefte og snakke om at alt jeg gjør er feil og om alle de andre i klassen min som er så sykt mye bedre. Når jeg prøver å slappe av, så kommer han inn og kjefter om at jeg må sette igang å arbeide og at jeg er så lat. Hjemmet skal liksom være et sted der man kan gjemme seg fra alt annet og ha det fint - jeg må jo gjemme meg fra hjemmet og har det fælt der! Når jeg er ute med pappa og vi ser f.eks. en jente som jogger forbi oss, så sier han at hun var i "fin form" og at "sånn" burde jeg gjøre og snakker om at jeg er lat og slapp. Jeg trener mer en de fleste, jeg er i helt utrolig god form og har nesten bare muskler på kroppen for faen!!! Selv om jeg vet det godt selv får jeg likevel et veldig dårlig selvbilde... For en stund siden bestemte jeg meg for å ikke bry meg mer om familien min mer, fordi de bare lagde et helvete for meg uansett. Jeg stengte alt foreldrene mine sa ute, og fant min egen lykke hvis du skjønner... jeg prøvde å leve livet mitt uten dem, men etter kanskje 2 måneder knakk jeg og innså at jeg ikke kunne leve normalt når det viktigste stedet i livet mitt (hjemme) var et sted jeg bare ville flykte fra. Siden har jeg bare grått og grått og aner ikke hva jeg skal gjøre, for jehg kan ikke leve normalt. Jeg kan ikke ha venner, jeg har absolutt ingen å snakke med, foreldrene mine er bokstavelig talt gale, jeg er redd for å få psykiske problemer selv. Det er vondt å vite at jeg må stenge den egentlige personligheten min inne, og leve alene i meg selv, når jeg elsker å være blant folk. For hver dag som går, blir jeg bare mer og mer innestengt og klarer mindre og mindre å stole på andre mennesker rundt meg. Dette er bare noen av de tingene som plager meg... kunne skrevet en hel bok om alt! Jeg vil ut av dette helvete nå! Jeg prøver å finne løsninger, men uansett hva den er så er det noe som blir ødelagt eller ikke går. 1) Flytte hjemmefra? Er under 18, har ikke penger, trenger hjelp fra foreldre til skole osv. 2) Bli her? Det er jeg ikke sikker på om jeg klarer hvis ikke noe blir bedre... 3) Rømme? Morsomt... -.- Har mange andre ideer, men det går ikke! Jeg hater å bo her, men jeg føler jeg må, siden jeg er glad i dem og trenger foreldre. De er jo selvfølgelig glad i meg og bekymrer seg, men det går ikke ann å snakke med dem - det som går inn det ene øret bare flyr ut det andre (det er som å snakke til en VEGG!!!) Jeg føler at jeg rett og slett lever i en drømmeverden med gale mennesker rundt meg! Kommer meg liksom ikke noen vei og jeg er den eneste som faktisk ser ting på den måten. Uff, nå hørtes jeg bare sinnsyk ut... :P Men det er bare det at foreldrene mine er så deppa og at jeg får alt for mye å bekymre meg for. Jeg bekymrer meg for alle rundt meg, og glemmer meg selv. Jeg kan ikke leve blant andre folk, og kan ikke slippe dem inn til meg selv. Det verste med dette er at jeg ikke har noen som helst å snakke med, vennene mine sier det bare videre (det vet jeg godt, har ingen ordentlige igjen), foreldrene mine gidder ikke høre etter (de tar aldri hensyn til det jeg sier), har ikke lenger tillitt til lærerne mine (etter en episode som skjedde for en stund siden), helsesøster er den siste jeg ville sagt noe som helst til (samme som lærerne, så hvem har jeg igjen? Ingen, jeg har ingen nære... Vet ikke om dere engang orker å lese gjennom alt, men jeg setter STOOOOR pris på det, fordi jeg virkelig er bekymret og føler meg alene... Hva skal jeg gjøre for å komme meg ut av dette??? Ber deg på mine knær om å hjelpe meg!!!
account_circle