Hopp til hovedinnholdet

Faren min er utro med andre damer, jeg orker ikke dette mer. Hva skal jeg gjøre!

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei! Har tidligere kontaktet dere pga min fars utroskap. Første gang jeg fant ut av det var da jeg leste inne på telefonen hans november 2006. Neste gang jeg fant ut av det var i 2007, med ei dame som bor i Drammen. Jeg definerer utroskap med at man deler følelser, tanker som man bør ha med sin kjæreste eller at man kysser, har sex o.l. Vet ikke om pappa møtte disse to kvinnene, men som sagt meldingene jeg leste og bildene jeg så passet seg ikke. Han svikter gang på gang. I gpr tok nysgjerrigheten min overhånd igjen, og jeg tok meg til å kikke på den da han hadde glemt den igjen på do. Det lå meldinger der fra en dame, og utifra det det sto på meldingene, har de møttes opptil flere ganger. Det sto om følelser i startfasen, og at de likte hverandre godt, kilte i magen, komplimenter og avtaler om å møtes. JEG ORKER DET IKKE MER!! Jeg er så utrolig sliten av dette, og vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har lyst til å prate med min beste venninne om det, men vet ikke om jeg tør. Fordi da føler jeg at hun kommer til å se på pappa annerledes, og det vil jeg ikke. For han er jo grei også, jeg jeg er kjempeglad i han! Følelsene mine er så blanda, men tror jeg må prate med noen. Jeg har så mye sinne inne i meg, og har gjennom de to, tre siste årene kranglet mye med både mamma og pappa. Syns du det er respektløst av meg og ikke si det til mamma? Hva hvis hun går helt i kjellene, eller blir sint og avfeier det? Jeg orker ikke tanken på skilte foreldre! Da syns jeg nesten det er bedre å ha det sånn som jeg har det nå, selv om jeg noen ganger tenker at det hadde vært like så greit å si det. Jeg tier jo bare om det for å holde familien min sammen! For at alle skal ha det bra. Men jeg skjønner ikke hvorfor ikke vi er bra nok? Hvorfor må han hele tiden gå til andre damer enn mamma? Jeg har nesten kuttet ut å spise pga dette nå, og tanken på at jeg skal leve med denne hemmeligheten HELE livet mitt er fryktelig tung. Den gangen foreldrene mine går bort, må jeg sitte med denne tanken om hva jeg vet. Det er et fryktelig forræderi mot mamma. Samtidig hadde hun ikke klart seg økonomisk uten pappa, og det er masse andre ting hun er avhengig av fra han. De er aldri kjærlige mot hverandre (kysser, holder hender, holder rundt hverandre) bortsett fra en klem i ny og ne. Neste år flytter jeg til utlandet, mye fordi jeg vil oppleve noe annet, men også fordi jeg vil ha ting på avstand. Hva syns du jeg bør gjøre? Hvis det hadde vært deg, hva hadde du gjort da? Jeg syns dette er så vanskelig, og føler at jeg får så mye ødelagt pga dette her :( Hilsen ei jente som er helt håpløst fortvilet!

SVAR

Besvart 05.11.2009 15:37:45
account_circle