Hopp til hovedinnholdet

Hei! Jeg føler at jeg har problemer hjemme når det gjelder faren, moren min og meg. Jeg føler meg...

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei! Jeg føler at jeg har problemer hjemme når det gjelder faren, moren min og meg. Jeg føler meg ganske presset inni et hjørne. Jeg føler at jeg ikke eier retten til å si imot deres meninger og at de ikke har interesse om det jeg vil si til dem. Jeg kan ikke si at jeg har det helt jævlig. Jeg er tross alt homofil, noe som de aksepterte for 1-2 år siden. Nå er jeg 15 år, jeg vet at det er normalt og ha slike problemer i mitt stadie av livet, men det er jo ikke behagelig i det hele tatt. F.eks. idag skulle moren min hjelpe meg med noe. Jeg sa at hun ikke trengte å gjøre det. Hun satte opp en skuffet tone som om hun trodde at jeg følte at hun var en byrde for meg. Jeg blir frustrert og setter opp til en høyere tone og kommenterer og forklarer meg selv. hun sier konkret at det er greit, og at hun respekterer meg for det. Men jeg føler at hun blir sur og hun sier tilbake at hn ikke er sur. dette fortsetter med at hun begynner å flire og jeg friker ut av det. jeg snakker høyere og faren ber meg om å roe meg ned. Og jeg prøver å forklare oppførselen min, men ingen hører og jeg står uten ord. og nå sitter jeg her nede. Med faren min kan det ende med at begge brøler. Han klemmer armene fast slik at jeg ikke kan bevege dem, noe som jeg ikke skjønner hvorfor og selvfølgelig synes jeg at det er undødvendig. Som en gang brølte han, mens han ba meg om roe meg ned(en ofte gjentatt setning) og jeg brølte tilbake at jeg ikke skulle gjøre det før han skulle slippe meg og stikke. Jeg føler at jeg blir frustrert og at jeg ikke har ord til å forklare meg godt nok... noe som de til slutt flirer av meg for. Det blir ofte slikt og jeg blir bare mer sint. Jeg er veldig lite avhengig av foreldrene mine. Jeg har mitt eget bad, kjellerstue og to soverom til min disposisjon og jeg jobber ganske mye og tjener godt. jeg tjener minst 3700kr og det høyeste jeg har fått i lønn av jobben min er 7800kr. det går generelt bra med skole, jeg har gått opp i de fleste fagene og jeg tror at gj.snittet mitt ligger på 5 vis jeg øker karakterene mine i naturfag og matte. noe som er veldig vanskelig, men jeg jobber. læreren min ga faren min bare skryt til faren min og sa at jeg er en sådann mønsterelev. Jeg har tenkt meg å skippe måltidene, altså midagene jeg har med foreldrene og spise selv. det er et punkt om dagen vi møtes og for en stund skal det virke som en demonstrasjon at jeg ikke spiser med de. Jeg skjønner ikke hvorfor de er slik mot meg. Jeg drikker ikke alkohol, jeg er ansvarlig over pengene mine ved å spare mer enn å bruke de på crap, jeg har venner og er i det minste litt sosial. jeg vet ikke helt hva jeg forventer av at jeg skriver dette, men jeg har tatt det med ro og har fått brukt flere ord enn det jeg noen kan mot foreldrene mine.har du noen råd til hva jeg kan gjøre for å overleve dette? evt. hva jeg gjøre i en diskusjon mellom foreldrene og meg?

SVAR

Besvart 14.12.2009 16:44:00
account_circle