Hopp til hovedinnholdet

Jeg kommer ikke over en voldsom episode med min bror. Foreldrene mine sier at jeg må glemme det men jeg greier ikke det. Hva kan jeg gjøre?

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

hele skjedde slik: jeg hadde snakket med ei veldig god nabo som heter Marie, hun er og god kompis med broren min som jeg ikke har noe spess god forhold til. uten at jeg viste dt så hadde Marie inviter oss begge bort og det suns jo mamma var kjempe kjekt.. men ikke for meg jeg liker ikke broren min han er heilt uff ... jeg ble en del sur så... jeg sa jeg skal bort og da klikket det for han .. så han å dama hans gikk bort til henne da og var der.. etter en liten stuud så sa jeg til mamma at nå er jeg faktisk sliten og jeg orker ikke henne mer, enter så fere jeg eller hun. mamma sendte en vanlig melding til dama til broren min at nå er det på tide at du faktisk tar turen hjem og heller kommer ned en aen dag...!!! 5 min senere ser jeg broren min kommer kjørende han var ikke ratt lite sur men ekstrem... Jeg satt i stuen på den nye datan min, og mamma hun satt ute og røyket, og snakket i tlf med mormor.. broren min klikket og spurte hvor jeg er, mamma bare ro deg ned men han nektet, jeg viste fort at han fant meg.. han tok tak i naken min og ristet meg jeg ble liv redd . og dette hørte mamma fordi jeg begynte og skrike.. jeg slenge en stol etter meg sånn at han ikke fikk så kjapt tak i meg igjen.. mamma stoppet han og begynte og roe han ned, men hjelpte det ? neii.. jeg såg dama hans i trappa og skrek til hun " er du fornøyd nå ? du ødlegger alt og knuser familien" hun skriker bare tilbake som en aen katt " nei jeg har faktisk ikke gjort noe gale" så jeg tok tak i en sko som var broren min sin og kastet rett i magen på henne..broren min klikket og skubbet meg ut på trappa rett i rettverke..mamma ble enda sintere og sa nå er det nok og skulle liksom snakke til dama til broren min , men hun trekkte seg en del tilbake og gikk ned trappa litt sånn at det skulle se ut som om at mamma hadde skubbet henne ned.. og da hadde hun skrekt på broren min og sakt at dette hadde mamma gjort mot hun.. daaaa klikket det helt for broren min.. han tok tak i hode på mamma og smelte hode hennes rett i veggen og der hang det blomster potte i plastikk og den knakk jo selfølgelig.. mamma datt rett ned i bakke elle betong trappa vår.. jeg tok tak i henne og fikk henne inn døra og låste den.. mamma sprang ned og låste alle andre dørene slik han ikke kom inn dit.. lille bror og lille søster var våken og hørte alt dette dem blei redde dem åsså.. broren min lagte en sprekke i inngangs døra oppe.. jeg prøvde og ringe til pappa men han sa han kom men etter 2 timer kansje :S jeg prøvde og skulle forklare men fikk bare dritt tilbake.. han sa dem skulle få sove inne den natta og da tok jeg ut på scooteren min og kjørte bort til naboen min (marie) jeg tok bil nøkkelen hans fordi han kastet den på meg.. jeg gjemte nøkkelen der og var der helt til jeg egentlig tørte og gå hjem i igjen.. mamma og pappa sier at jeg burde glemme dette ? hva sier jeg, hvordan i helvette kan en glemme så jævli hvordan smerten brenner seg inn i sinne mitt.. jeg har bildene i hode hele tiden. jeg klare ikke å konsentrere meg og fokus på lekser neii.. livet mitt er så opp og ner.. jeg føle meg sterk som klare og ikke skrike ut ting ... men at faktisk ikke mine foreldre kan se hvordan den smerten gnir seg inn i livet mitt.. jeg ser broren min som en voldlige... men mamma hun og pappa sa alt var tilgitt og dette skulle dem glemme... Hallo tenk litt på meg og søsteren min som går me dette.. hvertfall meg som sitter på romme hver eneste natt og gråter og ikke vet hvor jeg skal gå... takke vere helene bestevenninna mi så har jeg faktisk litt styrke til å holde ut noe dager til.. men det er ikke så lett .... styrken min blir på bånn hver gang jeg ser broren min hjemme. .. hva skal jeg gjøre da ?

SVAR

Besvart 25.01.2010 22:23:44
account_circle