Hopp til hovedinnholdet

Jeg savner veldig bestemoren min etter at hun døde.

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei:) Jeg har litt problemer hjemme med krangler osv, men det er ikke så ille, men bestemoren min var alltid så snill med meg og fortalte hele tiden hvor glad hun er i meg hele tiden. Vi var utrolig like. Hun hadde mange barnebarn, men hvisket ofte til meg at jeg var yndlingsbarnebarnet hennes. Da ble jeg veldig glad å følte meg veldig spesiell. Alle de andre besteforeldrene mine er døde så hun var den eneste jeg hadde. For litt siden fortalte pappa at de fant hun død. Jeg tror jeg fikk sjokk da og jeg tror jeg ennå har det. Jeg kan ikke kjønne at hun er død. Men før hun døde fortalte hun meg at hun hadde et veldig spesielt kjede som hun hadde spart til meg å som jeg skulle få. Hun var veldig glad i det fordi hun hadde arvet det av mange generasjoner osv. Etter at hun døde har jeg følt meg mer og mer ensom, men det verste er at etter at familien min hadde ryddet ut av leiligheten sa de at de ikke har funnet noe kjede og at det ikke er noe viktig osv. men for meg er det det fordi det hadde vært et veldig fint minne om henne. Det kjedet hadde en blå diamant i midten og hun sa at når hun hadde på seg det så tekte hun på meg fordi når hun så på steinen så var det akkurat som å se inn i de vakre øynene mine, sa hun. Da ble jeg veldig rørt..Men nå er hun borte og jeg føler at jeg MÅ finne det kjedet og at jeg skylder henne det. Hun var alltid så snill med meg og jeg tror ikke jeg fikk sagt hvor glad jeg var i henne fordi hun døde så plutselig av hjerneslag. Hvordan skal jeg få tak i det kjedet?? Hun sa jeg skulle ha det resten av livet mitt og gi det videre til barna mine osv.. men det kan jeg ikke nå!:( Det er også en ting til. Jeg tror det var litt min skyld at hun døde. Når vi skulle på tur i skogen på vei til hytta vår så falt hun veldig hardt og fikk et veldig komplisert brudd i foten. Jeg var med henne da hun brakk foten og når hun sa at hun ville ut og plukke bær så ble jeg med, men hvis jeg ikke hadde sagt ja så hadde vi ikke dratt og da hadde hun ikke brukket foten. Den dagen hun døde var en time før hun skulle på sykehuset å operere. Hun var så glad for at hun kanskje skulle bli helt frisk og kunne være mer med oss å få spille golf igjen. men det ble aldri noe av fordi hun fikk hjerneslag rett før hun skulle opereres.. Legene sa at litt av grunnen til at hun fikk hjerneslag var p.g.a hun hadde så vondt i foten og det ble for mye for henne. Men hun fortalte aldri til oss hvor vondt hun hadde fordi hun ville ikke bry oss med det. Hun fikk også ekstra vondt fordi sykehustet som hun egentlig ikke hører til(siden det var akutt måtte vi dra til nermeste sykehus fra hytta) gjorde en god jobb for å spare penger. De hadde greid å gjøre henne helt frisk, men det gjorde de ikke. Og siden det er litt av grunnen til at hun døde blir jeg ganske sint. VI KUNNE UNNGÅTT AT HUN DØDE! Både jeg og sykehuset og derfor har jeg veldig skyldfølelse hver dag og med en gang jeg tenker på henne. En ting hun hvertfall fortjener er at jeg finner det kjedet! Det skylder jeg henne!! Jeg vet det ikke er så lett å svare på dette, men jeg ville egentlig bare få det ut å fortelle det til noen. det var veldig deilig for jeg har gått å tenkt på dette siden hun døde og mamma og pappa vil egentlig ikke snakke om det:( Hilsen jente..:)

SVAR

Besvart 08.04.2010 17:29:09
account_circle