Hopp til hovedinnholdet

Jeg synes det er vanskelig å bo sammen med moren min fordi hun ikke stoler på meg og overvåker meg, jeg vil heller ikke til faren min han bor så langt unna. Hva gjør jeg?

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

jeg er ei jente på 15 med en del problemer som jeg sliter med, jeg går til lege, helse søster og psykolog for dette, men det er egentlig mamma som er problemet. for det første har jeg fått meg en kjærste som mamma mener er den ¨gale¨sorten. og jeg skjønner henne godt, han har sittet på glattcelle, drikker, banker folk ja du vet typen. men uansett da, selvom mamma kanskje mener han ikke er riktlig for meg burde jeg vell få velge dette selv? hun lar meg så vidt være med han og alt sånt. og hu skal på død og liv snakke om det HELE tiden. og jeg klikker snart ! hva vet hu om han liksom, hu snakker som om hu er en personlig venn av familien dems. og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, jeg vill være sammen med han, men jeg orker ikke all mistilliten bare pga det, hun lar meg nesten ikke gjøre noe hvis han skal være der. hva skal jeg gjøre? jeg orker det særiøst ikke mer ! for det andre. foreldrene mine er skilt, og faren min bor ca 1 time unna, og jeg er der noen ganger annenhvær uke og helg. men problemet er at jeg ikke vill være der. jeg har alle vennene mine her og livet mitt hos mamma. men det andre problemet er at jeg ikke vill være hos mamma lengre fordi hun stoler ikke på meg i det hele tatt. og det er nesten bare pga kjærsten min, hun er redd for at han skal være der ovs. men uansett da, jeg vill ikke si til pappa at jeg ikke vill være der. han kommer jo til å bli skikkelig såret stakkars. men jeg fikser ikke at jeg går glipp av så mye. også er det drit kjedelig og være det i tillegg. jeg har masse problemer med selvskading og deprisjoner, og dette har på en måte kommet veldig i tillegg til det da. så nå vet jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre lengre, jeg føler meg fanget. ikke vill jeg være hos mamma og ikke vill jeg være hos pappa. jeg vil egentlig bare være med vennene mine, men det kan jeg jo ikke fordi mamma skjekker alt jeg gjør, og det er jo grise flaut da. så jeg føler meg helt overvåket. liksom helt ¨trapped in the middle¨ på en måte. føler meg ikke hjemme noen steder. og uansett hva jeg gjør blir det galt. kanskje jeg bare skal ta selvmord nå, og det er dette som skremmer meg så sykt å. jeg begynner særisøt og vurdere det. ser snart ingen annen utvei. kan dere være så snill og hjelpe meg? hilsen Desperat..

SVAR

Besvart 30.05.2010 21:28:59
account_circle