Hopp til hovedinnholdet

Hei! jeg er en jente på 16 år. Jeg er veldig lei reglene til moren min. Jeg gjør alltid som mor...

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei! jeg er en jente på 16 år. Jeg er veldig lei reglene til moren min. Jeg gjør alltid som moren min sier, prøver å unngå krangler og diskusjoner. Jeg gjør så godt jeg kan på skolen. Men alt jeg gjør er bare ikke bra nok fo henne. Jeg valgte t.o.m allmenn pgr jeg vet at hun hadde blitt lei og skuffet hvis jeg valgte noe annet. Jeg sier at jeg ikke velger jobb pgr penger og hun sier at jeg må jobbe med det jeg vil. Men alikvell kjenner jeg presset og maset fra henne om at jeg må gjør det bra på skolen og at jeg må få meg utdanning. Jeg vet det er veldig viktigt med utdanning og jobb, men etter alt presset så har jeg bare lyst å gjøre alt det motsatte, og bare få dårlige karakterer og ikke lye. Hvis jeg f.eks fikk 5 på prøver på ungdomsskolen så var hun aldri fårnøyd, sa bare at jeg kunne gjøre det bedre. Det var så vidt hele slekta mi var fårnøyd med skoleplassen jeg fikk i høst bare fordi det lå 2 andre valget mitt. Så er jeg veldig lei av innetidene mine. I hverdager må jeg hjem 9 og 10 i helgene. Jeg henger ikke med 'feil' venner, faktisk er den eneste jeg er med om dagene typen min. Vi har vært sammen i snart 1 og 1/2 år. Han verken snuer elle røyker eller er ute å drikke hver helg. Så han er en ordentlig person han også. Alikevell må jeg hjem 9. Jeg orker ikke å diskutere mer får det ender bare med krangel som for henne til å si at jeg ikke får gå ut i helgene og sånt. Jeg har spurt henne hvorfor jeg må hjem så tidlig og hvorfor jeg ikke kan være lengre ute, og da sier hun *vi får se når du får bedre karakterer* Jeg selv mener jeg gjør det beste jeg kan på skolen, får 4-5.. Så jeg spurte da om ikke typen min kunne sitte hjemme hos oss til halv 10- 10 tiden, men da spurte hun om jeg prøvde å skape problemer for henne og meg selv. Jeg for heller ikke sove hos han selv om hun vet alt vi har gjort. Jeg blir veldig frustrert av dette, når til og med veninnen min på 13 får være ute til 10- hall 11 på hverdagene. Jeg nevnte dette for henne, men da sa hun bare at sånn er det ikke her hos oss. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, eller hvordan jeg skal få sakt dette til henne. Hun vil ikke høre snakk om at jeg spør om å sove hos typen eller være med han lengre (selv om hun vet hvor vi er!!) Jeg har vært deprimert før, og vært på sykehuset. Men jeg har aldri klart å forklare problemene mine. Hun er overbekymret, men jeg vet ikke om det er for hun er redd for meg eller bare for å gjøre livet mitt verre lengre. Hun vet jeg verken drikker,røyker eller snuser. Og nå har jeg bare lyst å gi opp alt, alt som har med skolen å gjøre eller lye henne. Forholdet mellom oss er veldig stivt, vi krangler akkuratt ikke direkte, jeg har lært at det ikke nytter. Så vi snakker ikke mye heller. Jeg har ikke lyst å snakke med henner får alt hun sier er at jeg må få gode karaktere og at jeg ikke for være med typen min hvis jeg får en eneste 4 på neste prøve. Jeg føler ikke jeg kan snakke eller diskutere noe med henne. Sorry for langt innlegg, men jeg MÅ bare få sakt det å få et svar, er så sur og lei av alt!!

SVAR

Besvart 04.10.2010 17:47:14
account_circle