Hopp til hovedinnholdet

Moren min gjør det vanskelig for meg å være sammen med kjæresten min. Alt som jeg synes er trygt og flott blir revet ut av armene på meg, hva er mine rettigheter? hva kan de nekte meg?

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Er ikke helt sikker på hvilken kategori jeg vil legge dette spørsmålet under, det har seg slik at jeg og kjæresten min, som nå er 19, jeg blir 15 i desember. Vi har hatt det fint sammen uten problemer fra foreldrenes side helt til nå. Jeg er livredd for samboeren til mamma, og jeg føler også at mamma går imot meg og kjæresten min nå. Samboeren til mamma står og lyger til meg om at typen min har gjort sånn og sånn, og at de han har jobbet med har sagt stygge ting om ham, da de engang ikke kjenner ham, og jeg vet at det han står og beskylder kjæresten min for ikke er sant. Jeg tør ikke å banke i bordet å si at nå er det nok, jeg vil ikke ha deg her. Jeg kan ikke ha et forhold til mamma der jeg stoler på henne, og jeg føler ikke at hun gjør noe til mitt beste. Jeg føler meg forskjellsbehandlet fordi fortiden min har vært dum, og idiotisk.. og føler at dette nå skal gå ut over meg, jeg synes det blir så rotete å skrive, for det blir så mye surr oppe i hodet. Hovedsaken nå er jo den at jeg og kjæresten min vi får knapt være med hverandre mer, og jeg føler at jeg blir tvunget til å finne meg andre venner, jeg har alltid vært hu som har stått og sett på, fordi ingen har hatt lyst til å være venner med meg. Jeg vil gjerne tilbringe tid med kjæresten min, for jeg føler at hans familie er mye mer en familie enn min egen. Der føler jeg meg trygg, og der stoler jeg på alle. De vil hjelpe meg, men får ikke gjort noe som helst, jeg er redd.. og aner ikke hva jeg skal gjøre. Får ikke gjort noe annet enn å rydde hjemme fordi nå må rommet mitt males, grunnet at barnevernet er blandet inn, og det har ikke noe med meg å gjøre, jeg vet ikke rett og slett. Jeg spiser unormalt lite, sover vel knappe 2-3 timer om natten, og orker ikke egentlig å gå på skolen i det heletatt.. Har heller ingen andre som jeg kan få trøst hos, eller som jeg kan støtte meg på. Jeg føler at alt som er mitt, og alt som jeg synes er trygt og flott blir revet ut av armene på meg, hva er mine rettigheter? hva kan de nekte meg? Hjelp meg med å få svaret på det, jeg tør knapt å sitte her å skrive dette.

SVAR

Besvart 24.10.2010 22:42:45
account_circle