Hopp til hovedinnholdet

Aldersforskjell på 9 år. Foreldre nekter oss.

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Jeg er en jente på 16 år som er sammen med en gutt som er 9 år eldre enn meg. Vi ble kjent med hverandre for ca et halv år siden, og ble kjærester for litt under to uker siden. Det startet som veldig gode venner og vi kunne åpne oss skikkelig til hverandre og prate om alt uten at det føltes rart. Det var godt å ha en sånn venn. Jo mer vi pratet jo mer glade ble vi i hverandre. Da pratet vi sammen om det og på grunn av aldersforskjellen bestemte vi oss sammen for å prøve å unngå å bli mer glade i hverandre og prate litt mindre sammen. Vi prøvde på dette, men det endte med at jeg var lei meg hele tiden, og klarte ikke tenke på noe annet enn han. Jeg syntes dette var helt forferdelig, for jeg har aldri møtt noen så snille og gode som han, og tanken på at vi ikke skulle få ha noe mer kontakt. Og jeg gråt meg til og med i søvn i hele TO uker, og det kun på grunn av dette. Foreldrene mine skjønte at vi liker hverandre veldig godt og nekter å la meg møte han i det hele tatt. Vi møtes et par ganger i uken pga en felles aktivitet, men får aldri noe tid sammen bare oss to. Det får jeg ikke lov til og syns det er utrolig trist. Foreldrene mine syns det var helt feil at jeg var forelsket i en som er såpass mye eldre enn meg, og de sa jeg måtte slutte å prate med han på mobilen og nettet. Vi fortsatte å prate, og jeg fikk mer og mer følelser for han. Jeg skjønte at jeg ikke kunne gi han opp, for det er virkelig noe spesielt med denne gutten. Vi snakket mye med hverandre, blant annet om oss, og hvordan vi så på hverandre nå. Vi fant ut at begge var forelsket hverandre, og vi visste ikke helt hva vi skulle gjøre, for dette hadde jo foreldrene mine allerede sagt nei til… En dag kom vi begge litt tidlig og gikk en koselig tur sammen i skogen, vi stoppet og stirret lenge på hverandre og så sa han at han elsker meg, da ble jeg skikkelig glad, hadde ventet på at han skulle si det og sa det tilbake med en gang. Jeg vet han virkelig mener det og jeg er den første han har sagt det til. Jeg prøvde å snakke med foreldrene mine igjen, det var helt forferdelig, og alt jeg sa rakket de ned på. Jeg prøvde å forklare de hvordan det var, at det ikke går å trykke på en knapp, så mister man følelsene for den personen… og jeg prøvde virkelig å få de til å forstå at han er en snill gutt, som bare vil meg godt, at ingen har noen gang forstått meg som det han gjør, og at jeg aldri har hatt en så god venn som jeg stoler så masse på. At han ikke er ute etter sex, som de fleste tenker når man hører om en eldre kjæreste, at han ikke er så gammel i hodet som det tallet sier og at vi er oppriktig glad i hverandre. Men uansett hvor mye jeg forklarte de, var svaret ”uansett hvor snill, koselig og søt han er mot deg, har ikke det noe å si så lenge han er så mye eldre enn deg!!” Jeg ringte han med en gang etter denne samtalen, og vi fikk pratet om alt som hadde skjedd, og ble enige om at siden vi elsker hverandre så masse så vil vi komme oss gjennom dette og begge er villige til å kjempe for det og vente så lenge vi må for vi vet at det kommer til å bli verdt det. Hvordan kan jeg få foreldrene mine til å innse at dette er riktig for meg og godta denne gutten? Da de møtte hverandre var forresten mamma 15 og pappa 20 selv, så de burde jo forstå meg bedre enn det de gjør.

SVAR

Besvart 16.02.2011 15:49:59
account_circle