Hopp til hovedinnholdet

Samboeren har forandra seg. Vi har en liten sønn.

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei! Jeg er en jente på 20 år. Har vært sammen med min kjæreste som er 25, i 5 år nå og vi har ett barn. Da vi ble sammen var han veldig gla og fornøyd, og han fikk meg alltid til å smile. Jeg slet veldig på den tiden, med familieforhold som jeg ikke vil nevne her. Han var alltid støttende og hjalp meg gjennom mye. Da vi flytta sammen (jeg var da 17) begynte han å forandre seg. Det skjedde gradvis. Han gikk fra å være gla til å bli veldig tungsindig. Han sa det var økonomien og jobben som gjorde ham sånn. Så starta han plutselig med og reagere veldig oppfarende. Slo i vegger og bord osv.. Det kunne være små ting som nyheter, at han plagdes med filleting.. Ting som en trenger reagere for i det hele tatt egentlig. Bagateller. Jeg reagerte kraftig på dette, på grunn av tidligere erfaringer, og han lovte at han skulle skjerpe seg, men det skjedde aldri. Da vi flytta inn i ny leilighet knuste han døra, på grunn av at jeg hadde et problem med nav (som nå er ordnet opp i.) Og en gang slo han i tykker armlenet på sofaen (den er gammel, men uansett) fordi at han slo foten i den da han skulle gå på kjøkkenet. Da jeg var 19 og gikk høygravid i uke 38, var han sur å tverr på morran (det er han hele tiden, jeg kan ikke snakke med ham før det er gått 1 time værtfall, for alt er galt da) Han skulle være med på jordmortime, og plutselig var alt bare dritt, og da jeg svara han å sa at jeg kunne gå sa han: Hold kjeften på deg du, din hore! Jeg låste meg inn på badet og gråt, og han lata som han ikke forsto hvorfor. Så da vi kom til helsestasjonen sa jeg at jeg ville gå inn alene, for jeg kunne ikke sitte der inne å late som alt var bra. Da ble han så forbanna at han trødde gassen i bånn og svinkjørte forbi skolen, det var mange ute. Jeg følte meg skikkelig DUST!! Sånne ting skjer hele tiden.. Han reagerer med bråsinne, og nå har vi et lite barn ilag. Han kaller meg for stygge ting, og jeg sitter bare å venter på at han skal brøle, slå i veggen osv.. Jeg føler meg kvalm og uvel. Nå imårrest fikk jeg nok.. han pleier å sitte med datan på kjøkkenbordet, men han hadde flytta den til stuebordet igår kveld. Jeg satte meg da med min data på kjøkkenet, han sto opp klokka 13.00 og svinkjefta på meg fordi at jeg satt på "hans plass", da jeg svarte at hans data sto i stua og at jeg hadde like mye rett til å sitte på kjøkkenet som det han hadde, tross alt sov han da, så jeg kunnen ikke forstå problemet, svara han til meg: Du er så jævla vond! Så kaller han meg en 4 åring og sier til sønenn vår, (han er 6 måneder) "ja hør på den gærne mamman din, dere er på samme nivå" osv.. Og min største frykt er at min lille gutt skal vokse opp å tro at det er greit å oppføre seg sånn, eller at han blir redd av det. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre! Men jeg føler at det ikke er rett sånn som det er nå, at han ikke er rett. Og det plager meg ofte. Jente20

SVAR

Besvart 08.03.2011 09:32:50
account_circle