Hopp til hovedinnholdet

Pappa er syk, og blir sint på oss.

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

For en del år siden (ca. 5-7, husker ikke nøyaktig) ble pappa syk og er i dag revmatiker ++. De gangene han går på en smell og får vondt blir han veldig sliten, noe som gjør at han blir veldig sint. Han kjefter på både meg, lillebroren min og mamma for ingen verdens ting, banner til oss og kaller oss for drittunger, udugelige drittunger osv. Han snakker rett og slett nedlatende til oss i blant, men når jeg prøver å si i mot han blir han enda sintere. Mamma har fortalt meg at hun vil så gjerne stå opp for meg og lillebroren min når han er sånn, men hun tørr rett og slett ikke fordi han er så sint. En gang tok han rett og slett bilen, truet med å skille seg fra mamma, kjørte opp til bestemor og bestefar (foreldrene hans) og sov der en hel natt - fordi han var så sint. Neste dag kom han tilbake, og var helt normal igjen. Han sier aldri unnskyld til noen av oss, og later som om det aldri har skjedd. Det virker ikke som om han ser sine egne feil, og vil ikke høre på noen av oss andre. Jeg har flere ganger sagt i fra til han at han ikke kan fortsette å være slik mot oss og reagere som han gjør - men det har jeg kun sagt når jeg har blitt sint selv fordi han er slik. Jeg klarer best å utrykke meg når jeg er sint, noe som fører til at han blir enda sintere. Både jeg og pappa har dårlig temperament og vi står ofte og roper til hverandre når vi krangler. Det ender som oftest med han tar fra meg internett, jeg blir sendt på rommet eller at pappa drar sin vei. De gangene det er ille kan han stå å kjefte på meg eller broren min når vi har besøk, noe som ikke er gøy i det hele tatt. Han har aldri slått oss, men ordene han slenger ut sårer de også. De gangene han er "frisk" er han verdens beste pappa, og jeg er så utrolig glad i han. Jeg vet at han har det vanskelig, men det at han blir så sint og kjefter så utrolig mye på oss gjør at jeg trekker meg mer og mer unna han. Til uka reiser mamma på kurs og blir borte et par dager, og jeg gruer meg rett og slett til å være igjen alene med pappa - fordi han har gått på en smell igjen. Forrige uke var han en uke på sykehus (ikke noe alvorlig, legene bare undersøkte han for å finne en medisin) og jeg HATER meg selv fordi jeg synes vi hadde det bedre når det kun var meg, broren min og mamma! Jeg vil ikke føle det sånn!! Jeg og mamma har flere ganger snakket om at han bør søke hjelp mot sinnet sitt, og mamma har foreslått det for pappa også men det virker ikke som om han har lyst. Jeg vet at det er tungt for pappa, men det gir han ingen rett til å behandle oss som han gjør de gangene han har det vondt. Det har jeg som sagt prøvd å si til han flere ganger, men han fortsetter i samme dur. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre lenger, og det føles som om hele familien kan gå i oppløsning noen ganger. Jeg er en utrolig innelukket person, og har blitt verre de siste årene. Det gjør at jeg ikke klarer å snakke med noen om hvordan det er hjemme, og bærer på alle følelsene mine helt alene. Beklager for en lang tekst, men håper virkelig du kan hjelpe meg!

SVAR

Besvart 17.03.2011 21:49:02
account_circle