Hopp til hovedinnholdet

Mamma kan ikke akseptere at jeg er sosial.

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Heisann! Hmm..aner ikke hvilken kategori dette egentlig faller under, så beklager hvis det ikke passer inn her. Mamma kan ikke akseptere at jeg er sosial. Hun sjekker meldinger på mobilen, står ofte ved siden av meg når jeg snakker med andre o.l Hun misliker sterkt at jeg sitter på pc'en og hun hater definitivt at jeg sitter med iPoden. Jeg innrømmer også at jeg sitter mer foran skjermen enn det jeg burde gjøre, men som jeg sa; hun takler ikke at jeg er sosial. På grunn av dette kan jeg ikke dra ut med venner, ikke bare ut en tur en gang. Hun har mistet all eller det meste av det som heter tillitt til meg, og det er det samme med henne. Jeg prøver så godt å tolerere og følge alle kravene hu setter opp, men faen [sorry] jeg har fått nok! Jeg trenger venner! Jeg vil også på kino! Jeg vil også på skoleball! Har det allerede komplisert her hjemme, nok av både tenåringsproblemer og verre, og jeg tør rett og slett ikke å snakke med noen. Jeg kan ikke være intim med mamma, altså jeg kan ikke komfortabelt snakke om min egen mens eller gutter eller noe som helst i den sektoren. Jeg er med i et sosialt nettsamfunn, en form for "verden" og der har jeg møtt en person som er en del eldre enn meg. Han er 21, bor ikke her men i utlandet. Han bor i Finland. Har kjent ham i over 6 måneder, fortsatt kontakt nesten hver dag. Poenget er at han har virkelig gjort meg godt. Han har hjulpet meg virkelig, for han er den eneste gjennom flere år som jeg faktisk har turt å fortelle problemene mine om. Selv om jeg ikke kjenner han i virkeligheten, har vi fortsatt et sterkt vennskap. Jeg har ikke følt det slik før, ikke en gang med mine egne såkalte venner irl. Jeg bryr meg om han og slikt og jeg liker han på en eller annen måte. Dette høres kanskje totalt urealistisk ut, men jeg kan se et forhold i fremtiden med ham. Men alt er så komplisert. Alt for komplisert. Han er den første som har sagt "jeg er glad i deg" i hele mitt liv, jeg føler at han forstår meg og jeg trenger ikke å late som at jeg er en annen når jeg snakker med han. Jeg vet jeg er ung og alt det, men i den hjemmesituasjonen jeg er i kommer jeg sikkert til å ende opp med en fyr foreldrene mine velger ut, og ikke han her gutten. Ikke det at jeg vil være sammen sånn desperat, men igjen..dette er et online vennskap..han vil møte meg, villig til det, men det er umulig. Hvis jeg ikke en gang kan gå ut en tur, hvordan i all verden skal jeg kunne møte ham? Jeg har så inderlig lyst på at vennskapet vårt skal vare, det er virkelig kjært for meg. Han får fram det gode i meg, og han har fått meg til å tro på meg selv igjen, etter år med nedtramping og selvoverbevisning om at jeg er verdt ingenting. Hva skal jeg gjøre? I første gang er det egentlig snakk om at jeg må nærmest starte en "krig" her hjemme for å bare få sitte på pc'en i fred i utgangspunktet. Jeg har ærlig talt ingenting som heter privatliv. Da overdriver jeg ikke. Jeg er overvektig og har ikke engang muligheten til å gå ut og i det minste gå for å gå litt ned i vekt og være mer aktiv i hverdagen. Mensen min kom ikke sist måned og jeg klarte å gå ned 2 kg på 2-3 uker ved å være mer bevisst på hva jeg spiser. Hvis du/dere har kunnskap om dette siste dilemmaet, er det mulig at mensen har uteblitt siden jeg "slanker" meg? Det eneste jeg gjør annerledes er å spise mindre i helhet, kutter ut unødvendig småspising mellom måltidene. Takk på forhånd. Dere på ung.no gjør en strålende jobb!

SVAR

Besvart 20.06.2011 14:52:14
Jeg synes også du bør lese:
attach_file

Slik er du trygg på nett og sosiale medier

Det er fort gjort å se noe ubehagelig, eller gjøre noe man angrer på. Her er ti nettvett-tips.

 

Les mer
account_circle