Hopp til hovedinnholdet

Hele tiden får jeg kjeft for å ikke "fungere" sammen med stemoren.

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Jeg bor sammen med faren og stemoren min nå. Heletiden får jeg kjeft for å ikke "fungere" sammen med stemoren. Men alt hun gjør er å klage på alt. Og blande seg inn i alle ting, som ikke har med hun å gjøre. Alltid er det "min feil" og jeg for ofte høre at jeg er helt udugelig og at jeg er en liten drittunge, som ikke fortjener noe. Hvis det skjer noe, så klarer hun ikke si det rett til meg. Alt skal gå gjennom pappa. Om jeg med et uhell smeller med døren, så løper hun til pappa, og han kjefter meg huden full så snart han kan. Hun har nesten brent ned huset vårt to ganger, ved å gå fra maten. Ingen sier noe på det. Om jeg forlater maten i to sekunder, får jeg kjeft og får høre at jeg er alt for uansvarlig. Men har jeg noen gang svidd maten min pågrunn av det? Nei. Har jeg noen gang startet en brann eller glemt maten vekk? Nei. Og pappa leter bare etter grunner å kjefte på meg for. Sånn som det med maten. Han sier " du glemmer støtt og stadig maten, og det kalles uansvarlig" og når jeg spør når jeg har gjort det så sier han "jo, det var den gangen. " "hvilken gang?" "har det noe å si? jeg er voksen, og du skal bare høre på det eg sier. " Er det rettferdig, å få kjeft for ting jeg ikke gjør, og bli beskyldt for ting jeg heller ikke gjør? Til neste år skal jeg begynne på videregående. Jeg har to valg. Enten komme overens med stemoren min, eller bli kastet ut. Jeg takler ikke henne. Han forventer at vi skal bli venner, men hvorfor skal jeg ville det, når hun ikke gjør annet enn å ødelegge for meg? Hun har ødelagt hele forholdet mellom meg og pappa. Jeg blir nødt til å begynner på internatskole, for å ha et sted og bo. Pluss at jeg må skaffe meg jobb, for å få råd til skolebøker og sånn, siden pappa nekter å forsørge meg når jeg oppfører meg som en "drittunge". Har de lov til det? Og nei, jeg kan ikke flytte til moren min. Hun blir kastet ut av hver eneste plass hun bor, og har verken råd til å forsørge meg eller henne. Hun stjeler, lyger, og bruker pengene sine opp på røyk. Jeg har lenge hatt lyst på et fosterhjem, eller bli adoptert vekk. Går det an? Jeg orker ikke å bo sånn. Det skal ikke være sånn at en 15 åring må skaffe seg jobb for å få råd til å leve, bare fordi faren kaster henne ut for å få det "bedre" for han og konen. Og så har de sex hver eneste kveld. Aner dere hvor kvalmt det er?! Jeg har prøvd å hintet til det mange ganger, men han sier bare "vi bare beveger på oss" og snakker til meg som om jeg skulle vært en baby. Jeg fortjener vel litt respekt. Og det er en av grunnene til at jeg ikke har overnattinger her. Jeg blir rett og slett flau! Og ikke kom her å si at alt er min feil, og at jeg kanskje burde forandre meg. Det er ikke min feil at pappa er mer glad i den dritten enn meg.

SVAR

Besvart 09.08.2011 08:35:00
account_circle