Hopp til hovedinnholdet

Kjæresten min på 16 år får utrolig skjelden lov til å gå ut med meg eller venner..

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei, kjæresten min på 16 år har store problemer hjemme.. Hun får utrolig skjelden lov til å gå ut med meg eller venner så vi blir mesteparten av tida hos hu. Hun får og skylda for alt som skjer hjemme hvis det er noe galt (feil med pc, ikke vaska opp, ikke tømt søpla, maten er lagd feil osv osv). Hver eneste gang får hu høre hvor udugelig hu er og hvor dårlig det er av henne å legge alt ansvar over på mora og samboeren ennå det er (rikignok i mine øyne) hu som tar mesteparten av ansvaret for to unger, matlagning, søppeltømming, bleieskifting, mating av ungene, bære inn ved osv. Omtrent den eneste "fritida" hu har er mellom 10-11 om kvelden til 3 om dagen da hu sover og er på skolen. Det første som skjer når hu kommer hjem er at mora overlater ansvaret for ungene til hu og kjefter fordi hu ikke klarer det. Hu er konstant sliten og trøtt men det hjelper ikke å si ifra til foresatte da de bare gir beskjed om at hun kun tenker på seg selv og er en stor egoist. Husarrest er flittig brukt men som skrevet over her får hun skjelden lov til å gå ut ellers og... Jeg har fått lov å sove veldig mye hos hu men hu får så godt som aldri lov til å sove hos meg selvom hun har fått lov noen få ganger. Hun vil veldig gjerne vekk derifra på en måte men samtidig ikke fordi hun er veldig knyttet til de to ungene hun har ansvaret for mye av tida. Hun vil heller ikke gå til barneværnet da hun sier de ikke tar slike saker som i hennes tilfelle alvorlig og mora har mye på henne som både knekker henne psykisk og sørger for at hu taper en eventuell sak. Faren er for lengst ute av bilde så der er det heller ingen hjelp å få. Jeg hadde håpt hun kunne for eksempel flyttet til meg men siden mora hele tiden skal ha 100% kontroll over dattera og totalt nekter henne å flytte ut til tross for at mora til stadighet klager over hvor jævelig det er å bo i samme hus som dattera og at hu bare lager problemer. Jeg føler at kjæresten min trenger hjelp men hu tviler så sterkt på at det er hjelp å få, jeg, en evig optimist ser små lyse sider og håper inderlig på at det er hjelp et sted å få, uten at vi skal miste hverandre..... Veit bare ikke hvor jeg/vi skal gå....

*sukk*

SVAR

Besvart 14.02.2008 10:43:27
account_circle