Hopp til hovedinnholdet

Jeg føler at min mamma behandler meg som om jeg skulle ha vært fjorten – femten år gammel.

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Jeg er ei jente på sytten år, fyller atten sent dette året. Men likevel føler jeg at min mamma behandler meg som om jeg skulle ha vært fjorten – femten år gammel. Hun stoler ikke på meg i det hele tatt og klikker på meg helt uten videre, til og med om jeg har folk på besøk.
Det føles ut som om mine venner har det mye lettere med sine egne foreldre enn det jeg har, og at de får lov til å gjøre mye mer enn det jeg får lov til. Jeg og mamma krangler med hverandre sånn ca hver dag, om alt fra de folkene jeg er sammen med til hvor mye jeg sitter foran pcen.
Jeg har gått på p-piller og kun hatt en sexpartner siden jeg var seksten år, og jeg har holdt det skjult for mamma. Hun har spurt meg om jeg har hatt samleie med noen, men da svarte jeg nei til henne. Jeg ville vel ikke snakke med min egen mamma om slike ting. Så fant hun det ut ved å lese det på pcen min der jeg snakket om p-piller til en venn over en msn samtale. Og hun klikket totalt! Hun mente at jeg hadde løyet til henne rett opp i ansiktet osv.. Jeg vil nå mene at det er normalt at barna IKKE snakker med foreldrene sine om sexlivet sitt og p-piller når de først starter med det? Eller er det bare jeg som mener dette?
Og jeg er en person som er imot alt som har det med å legge ut nakenbilder eller andre utfordrende bilder av seg selv på nett. Jeg blir til og med flau om en venn av meg evt skulle ha gjort det. Jeg er avholds mot både røyk, snus og dop. Men tar meg gjerne en fest en gang i blant, men jeg har aldri drukket meg helt fordervet, har alltid klart å holde kontroll. Jeg får også karakterer mellom fire og seks på skolen på realfaglinjen, så jeg vil nå ikke mene at jeg er noe problembarn. Jeg har gjort noen feil tidligere da jeg var yngre, ble for eksempel tatt for klesstyveri da jeg var tolv år gammel, men har ikke stjelt en eneste sjokolade engang siden den gangen. Også har jeg litt problemer med å komme meg på skolen om morgenen pga en veldig dårlig innsats for å stå opp! Jeg er 100% klar over alle disse problemene, men likevel vil nå jeg ikke mene at jeg er et problembarn. Noe som min egen mamma viser med store følelser at hun mener.
Hun går rundt å kaller meg for et ludder og sier at jeg må være sexgal og at jeg sprer beina mine for alt som går forbi. Det klarte hun faktisk å prestere å si foran en av mine venner når jeg hadde besøk. Så sier hun at hun får meldinger av venner der de sier at de har sett bilder som jeg har lagt ut av meg selv som har vært MEGET utfordrene – og jeg har aldri tatt et slikt bilde av meg engang! Så hvor i alle dager er det de får det ifra? Hun sier også at hun får høre hvordan ”jeg egentlig er”, og da beskriver hun meg som en ganske løs tøs. Og dette får jeg høre minst to ganger i uken…
Jeg vil bare flytte vekk her ifra, evt til min pappa som bor med en ny kjærest over 70 mil unna. Jeg vil bare komme meg vekk. Fordi jeg skjønner ikke hva det er jeg gjør galt. Det går heller ikke an å snakke med mammaen min og spørre hvor hun har fått alt dette ifra, for da ror hun seg på en måte bort.
Og grunnen til at jeg føler at hun oppfører seg som om jeg skulle ha vært fjorten – femten år gammel, det er fordi hun klikker totalt vinkel om jeg evt dro til bestekompisen min for å sove over der etter fest. Jeg skjønner ikke hvorfor det er en så big deal? Hun skal alltid bestemme når jeg skal komme hjem. Det er nå greit til tider, men iblant kan det være helt ekstremt. Lurer også på om hun kommer til å være slik når jeg fyller atten, for da kan jeg vel egentlig gjøre hva jeg vil!
Men jeg vil bare sjekke om det er bare jeg som mener at dette er helt sykt, om det er normalt eller hva jeg burde gjøre? Føler meg sliten og jeg har bedt henne om å holde kjeft flere ganger, noe som også har ført til fysisk krangling.

håper jeg kan få et bra svar på dette. 

SVAR

Besvart 14.02.2008 21:27:06
account_circle