Hopp til hovedinnholdet

Sliter med at i krangler mye hjemme, hva gjør jeg?

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Nå er det sånn at flere ganger i uka, gjør jeg kanskje en liten ting som ikke foreldrene mine liker f.eks. kommer noen minutter for seint hjem, glemmer ting som å ta et glass saft når jeg kommer hjem eller gå med innesko på skolen. Noen ganger blir jeg litt irritert over at de forlanger at jeg skal gjøre ditt og datt, selv om det ikke er ofte, og jeg kun er irritert der og da. Har sagt til dem at det hadde vært flott hvis de kunne si "Kan du?" istedet for "Du skal..", men det har det blitt store krangler og kjefting og masse greier. Det er noen av de grunnene som gjør foreldrene mine sure. Når de blir sure for sånne småting jeg gjør feil(som sikkert noen andre gjør også?) hele tida, blir jeg sur av det. Så blir de sure for at jeg er sur. Så ender det med at de er sure på meg fordi jeg var sur også blir jeg sur fordi de sier det osv. etterhvert blir det en krangel, så sier jeg at jeg skal bli flinkere, de gir meg en ny sjanse og vi har det koselig i kanskje 1-3 uker. Noen ganger flere måneder. Jeg bor sammen med faren min og stemoren min. Mamma og pappa skilte seg da jeg var to år, fordi mamma begynte med narkotika. Da jeg var 8 eller 9 (husker ikke helt) døde mamma av overdose. Jeg hadde nesten ingen kontakt med henne, så det var ikke et stort tap.....Da jeg var 6 år flyttet stemoren min inn. Jeg har mye leddsmerter p.g.a. en sjukdom jeg har arvet. Beina mine er ikke helt rette, og må rettes opp med såler jeg bruker i sko. For at jeg ikke skulle bli så stiv i kroppen, satte foreldrene mine en maks datatid på 30min. daglig. så ble det satt op til en time, så hadde vi en god periode hjemme, og jeg fikk sitte stort sett så lenge jeg ville. Bare jeg gikk rundt og rundt inne i huset i 10 min. hver halvtime, for at ryggen ikke skulle bli så stiv. Etterhvert ble jeg litt sløv med å gå rundt og rundt, og de maste om at jeg måtte gjøre det flere ganger. Jeg gjorde det selvfølgelig hver gang de sa jeg skulle. Hvis jeg ikke husket på selv. Så plutselig en dag, sier pappa at han er drittlei av at jeg skal sitte så mye på pcen.. så de har nå satt det til at jeg bare får være på pc, tv, mobilsurfing fra 20-21. Klokka 21 legger jeg meg til å lese til kl. 10. På fritida er jeg på trening, mandag og onsdag. Så da får jeg ikke tid til å bruke pc-tida mi fra 8-9, fordi jeg er hjemme tidligst halv 9. (sjeldent). Tirsdag og torsdag har jeg ingenting på fritida. På tirsdag er jeg tidlig hjemme fra skolen, og rekker å gjøre stort sett alle leksene fram til halv 3, da tar jeg bussen til fysioterapeut. Jeg er hjemme kl.4. Da er det middag. Da har pappa kommet hjem. Vanligvis er middagen en hyggelig samlingsplass for meg og foreldrene mine (enebarn), men på dårlige tider, som jeg kaller det da vi er sure på hverandre, er det ikke annet enn klaging på hva jeg har gjort galt i forrige uke, eller dagen før eller samme dag osv. Fra kl. halv 5 ca, sitter jeg til kl. 8, uten å ha noenting å gjøre, utenom å gå rundt og rundt i ti minutter hver halvtime. Å sitte i stua ender stort sett med en diskusjon om hva jeg kan forbedre meg selv med og hva jeg gjør galt..så da går jeg inn på rommet og blir der til jeg legger meg. Hvis jeg ikke går ut hele kvelden, og er ute med venner. Eller får besøk. Da trenger jeg ikke å gå hver halvtime, bare jeg reiser meg og rører meg litt. I forrige uke fikk jeg klager om at jeg stakk for mye ut på torsdag og tirsdag, og foreldrene mine sin teori var at jeg gjorde det for å spille lenger enn jeg egentlig skulle. Hvis jeg sier imot teorien deres, blir de ofte sinte. Spesielt hvis jeg kommer med argumenter. Grunnen til at de blir sure for ting, er ikke fordi jeg gjør det, men de sier selv det er fordi jeg ikke respekterer dem. Jeg kunne likesågodt stjelt i butikken. De sier det blir det samme. Jeg syns det er teit å gi straff på samme nivå som om jeg skulle stjelt i butikken, for å glemme meg bort, selv om jeg glemmer meg bort ganske ofte. Jeg gjør så godt som aldri motstand, begynner å kjefte eller bli sint. Har gjort det kanskje 4-5 ganger i livet. Denne hverdagen jeg beskriver er sikkert kjent for mange, men som jeg har skjønt, varer det ikke lenge. Nå har vi hatt det sånn i 6-7 år. Det som er tristest er at vi i perioder har det så veldig hyggelig og fint sammen, mens i andre perioder er vi uvenner og kan være det mange uker. Nå er en sånn periode igang med å starte igjen...rett før jul. På skolen har jeg innesko, fordi jeg skal gå med spesialsåler, som jeg skrev tidligere. Nå i det siste har jeg glemt å bruke de, og svarer at jeg ikke har brukt de når de spør. Nå må jeg snart betale 200 kr. i nye sokker, fordi de sier at de blir så møkkete under, at de ikke blir reine igjen(grå sokker). Har mange venner som går uten sko, og deres sokker blir aldri ødelagte.....I tillegg har jeg brukt mobilen til å surfe med når jeg ikke har hatt noenting å gjøre...det har de sett, og det misliker de sterkt, fordi jeg ikke hører på hva de sier. Dette brevet skriver jeg i skjul, mens jeg gjør lekser på pcen. "Dette kommer til å bli en hyggelig jul" Sa stemoren min ironisk senest i dag. Altså jeg ødelegger julen for familien min. Takk. Den trengte jeg. "Tenk på den dagen pappa dør, hva skal du tenke da? At jaada jeg gjorde pappa det han ba meg om og respekterte han? Den dagen han dør, kan du bare tenke på hvor lite du hører på'n, hvor lei seg han blei, og hvor mye du såra han..." Takk. Den trengte jeg og. Den skal jeg fortsette å huske på... Har veldig mye å si, som du/dere ser, men har aldri snakka med noen om dette, og liker ikke å snakke om følelser og sånne ting, så jeg holder det inni meg. Takk hvis dere gadd å lese hele brevet :)

SVAR

Besvart 12.12.2011 23:48:10
Jeg synes også du bør lese:
attach_file

Helsestasjon for ungdom

Helsestasjon for ungdom er et gratis tilbud til ungdom. Der kan du få veiledning om prevensjon og seksuell helse. Du kan også få hjelp innenfor psykisk helse og svar på andre helsespørsmål.

 

Les mer
account_circle