Hopp til hovedinnholdet

Jeg føler meg usynlig for mamma og pappa.

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Jeg har en søster som er psykisk syk, hun har sosial angst. Og ja, det er synd på henne. Men hun har to foreldre som er villig til å gjøre alt for henne, alt for å gjøre henne glad. Mens jeg - blir usynlig. I løpet av livet mitt har jeg aldri følt meg god nok, ikke overfor venner eller familie. Pappa vil gjøre alt for at søsteren min skal ha det bra for han vet at søsteren min har det veldig vanskelig, men han ser ikke at jeg også har det vondt. Jeg er misslykket i alt, skole, venner.. Jeg gjør alt for å få oppmerksomhet og for å være god nok for pappa, jeg prøver å trene 4 ganger i uka og jobber alt jeg kan på skolen for å få noen bra karakterer så jeg kan bli satt pris på i noen minuetter. I dag fikk jeg to 6’ere og jeg fikk ros en liten stund før det gikk over igjen. Og de få minuttene betyr veldig mye for meg. Når ting var på sitt værste her hjemme og søsteren min hadde det kjempe ille, ble jeg ikke lagt merke til på lenge, jeg prøvde å slutte å spise for at foreldrene mine skulle legge merke til meg, men det gjorde de ikke. Før jeg tok tak i mamma å sa, nå er det nok, ser dere meg ikke? Er jeg usynelig for dere? En liten stund er ting bedre når jeg tar opp ting, før det gir seg igjen. Jeg begynte å røyke, snuse, drikke. Men de la ikke merke til det. Det er alltid jeg som hjelper til her hjemme, og i hvert fall for pappa så blir det 3 verdenskrig om ingen hjelper til å lage middag, men når jeg hjelper til blir han glad og fornøyd, mens søsteren min trenger ikke gjøre noe, hun sitter bare på pc’n dagen lang. Jeg gjør også andre ting, men får sjentent ros for det jeg gjør. Jeg finner ingen glede av å være i denne familien, jeg blir lei meg og sint. Hver lyd foreldrene mine lager blir jeg irritert over, jeg skjønner ikke hvorfor? Søsteren min mener at jeg får alt jeg vil, jeg mener at det er omvent, mens foreldrene mine mener at det er likt. Men jeg lurer på hvem av meg og søsteren min som har fått flest klær, flest kinobliletter og hvem det er som får mest oppmerksomhet. Søsteren min er sur hele tiden, men mamma og pappa gjør alt for å muntre henne opp, mens hvis jeg er sur, så blir dem også sure på meg. Jeg har heller ingen ekte venner, jeg er alltid bra nok når noen andre ikke kan være med dem, en litt sånn reserve. For de fleste har jeg egentlig bare vært en hund. Jeg er så lei av livet mitt at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre lenger..

SVAR

Besvart 13.02.2012 20:51:45
Jeg synes også du bør lese:
attach_file

Helsestasjon for ungdom

Helsestasjon for ungdom er et gratis tilbud til ungdom. Der kan du få veiledning om prevensjon og seksuell helse. Du kan også få hjelp innenfor psykisk helse og svar på andre helsespørsmål.

 

Les mer
attach_file

Alarmtelefonen med døgnåpen chat

Utsettes du for vold, trusler, overgrep eller omsorgssvikt? Trenger du noen å snakke med? Du kan chatte med Alarmtelefonen for barn og unge på 116111.no, ringe 116 111, eller sende sms til 417 16 111, hele døgnet.

 

Les mer
account_circle