Hopp til hovedinnholdet

J17, har en kjæreste på 22, og familien går mot det. Frykter far og bror!

Jente 17 år
 

Spørsmål

Hei! Jeg er en jente på 17 år som sliter med diverse problemer. For det første, har jeg en veldig hyggelig kjæreste på 22 år. Vi ble kjent igjennom en veldig god klassevenninne på en utdanningsmesse og viste seg å være annerledes enn det hun beskrev han. Da broren min og moren min fikk mer informasjon om dette, var reaksjonen ganske ubehagelig. Broren min reagerte ganske sterkt på dette og ringte søsteren min som bor i Oslo om dette. Blant annet truet han med å si det til faren min, for jeg var redd for å høre hans syn på denne saken. Er veldig redd for hva faren min vil si til dette ettersom at han kan utføre vold i noen tilfeller eller trekke ned lønna mi. (for jeg er en som ikke tåler synet av vold helt siden barndommen) Moren min sa at jeg ikke skulle besøke kjæresten igjen ettersom hun var beskymret for voldtekt og det skjønner jeg ganske godt etter å ha lest artikkelen deres "Aldersforskjell i Kjæresteforhold". Av og til tenker jeg "Var det virkelig galt å bli sammen med noen som er 5 år eldre? ". Jeg er veldig glad i kjæresten min, men etter samtalen med moren og broren min viste det seg at følelsne mine for han er i ferd med å forandre seg. Har vurdert å slå opp, men det klarer jeg ikke ettersom mine følelser for han er ganske sterke og han har hjulpet meg med masse ting som har fått meg til å se verden på en annen måte. En klassevenninne av meg som er 18, er sammen med en som er 26. Har lest masse innlegg på unge som er skeptiske på aldersforskjellen, og jeg innså at jeg ikke var den eneste som sleit med det. Er det egentlig galt å være sammen med en som er 5 år eldre, når vi har kjent hverandre i 4 måneder? Blant annet har jeg et tegnetalent og tar skolen ganske seriøst. Lærerne roser meg ganske ofte for at jeg gjør lekser og har en god strek når jeg tegner. Jeg har et mål som går ut på å bli en velykket forfatter siden jeg liker å lage historier og tegne. I hjemmemiljøet opplever jeg at jeg blir ganske redd hver gang faren min kommer hjem fra jobb. Han velger ofte å sammenligne meg med jenter fra hjemmelandet mitt, ved at de har god utdanning og kan snakke hjemspråket sitt mens jeg valgte å gå på yrkeslinja. Blant annet blir han irritert på at jeg driver å tegner en tegnestil kalt "manga" "Hvorfor kan du ikke bare tegne noe annet" sier han.. Ved dette spørsmålet vil han at jeg skal tegne realistisk og liker tydeligvis ikke at jeg tegner en annen stil. Blant annet opplever jeg at broren min behandler meg som en slave når foreldrene mine ikke er hjemme og kan true meg med vold. Har snakket med noen venner om dette, og de foreslår at jeg skal snakke med foreldrene mine om å stanse dette. Har sagt det til moren min, men selv hun klarer ikke å stanse han. Fra mitt synsvinkel opplever jeg at jeg begynner å miste selvtilitten. Dårlig selvtilitt har ført meg til spiseforstyrrelsen, som vil si at jeg spiser lite om dagen. Jeg veier ganske lite for tiden og blant annet har jeg snakket med helsesøster på skolen om dette. Jeg ble tipset om å bruke en notatbok der jeg selv skulle skrive mine følelser. Det går bra i noen tilfeller, men jeg pleier som oftest å være trist når det er ting om skjer hjemme. Personlig blir jeg beskrevet som annerledes enn det mine søsken er og jeg vet at jeg er mye bedre enn det de tror jeg er. I tilegg sier foreldrene mine at jeg må være hjemme klokka 19.00 etter at de ble overbevist av en nyhet der politiet anbefaler kvinner om å være hjemme i 7 tiden for å hindre voldtekt. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, og ønsker et godt liv hjemme slik at det ikke går utover skole og fritiden min. Jeg fyller 18 år i April og jeg har en følelse på at de ennå vil være strenge mot meg ettersom jeg er den minste datteren i familien. Jeg vil gjerne forbedre selvtilitten min slik at jeg selv kan være bevist på at jeg kan få en fin fremtid. Med vennlig hilsen, drømmeren

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

 

Takk for at du skriver til oss!

 

Slik jeg ser det omhandler mailen din spørsmål og bekymringer om det er så galt med 5 års aldersforskjell mellom deg og kjæresten din, frykt for vold fra din far og  bror, lite aksept for ditt yrkesvalg og hvilke konsekvenser holdningene fra din familie har for deg i form av at du får dårlig selvtillit og sliter med spiseforstyrrelse.

Spørsmålene rundt kjæresten din er vanskelige å svare konkret på. Det er ikke «galt» å ha en kjærest som er 5 år eldre enn deg, men det er gjerne andre forventninger til hva forholdet skal føre til enn om dere var like gamle. Det er også slik at man utvikler seg ganske mye i nettopp årene mellom 18 -25, som følge av skolegang, ,man flytter gjerne ut fra foreldrene sine og modnes mer for voksenlivet. Du sier at det er opplysninger om kjæresten din som familien ikke liker og som du selv ikke visste om da du ble kjent med han, og du virker ganske usikker på hva du vil. Det er du som må ta en avgjørelse, kanskje det kan være hjelp i lage en liste med fordeler og ulemper ved kjæresteforholdet?

 

Det som gjør meg mest bekymret i mailen din er det du beskriver om hjemmeforholdene dine. Da tenker jeg på vold og trusler om vold. Du skriver at du sliter med dårlig selvtillit og spiseforstyrrelse. Å leve med frykt for vold påvirker hele mennesket, og det er det du opplever nå i form av nedsatt selvtillit og spiseforstyrrelse. Du og din familie må få hjelp. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med barnevernet  der du bor snarest (du fyller jo snart 18 år, så det haster litt). Eller du kan begynne med å fortelle helsesøster på skolen litt mer om hva som er årsaken til at du ikke spiser. Det er viktig for at hun kan sørge for at du får den riktige hjelpen. Å skrive om følelsene dine i en bok er nok ikke tilstrekkelig hjelp for deg akkurat nå. Dersom det er vanskelig å gjøre disse tingene kan et annet alternativ være å ringe Alarmtelefonen for barn og unge gratis på telefon nr 116 111, de kan hjelpe deg med å finne ut hvor du kan henvende deg for å få tilstrekkelig hjelp videre.

 

Vennlig hilsen alarmtelefonen 116111, i samarbeid med  ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Alarmtelefonen 116 111 for barn og unge

Alarmtelefonen 116111

Noen opplever dessverre omsorgssvikt, overgrep og vold hjemme. Er du en av dem eller kjenner du noen som lever under slike forhold? Ring Alarmtelefonen på 116 111 - de vil hjelpe deg. Ring selv om du er i tvil!

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Problemer hjemme
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om problemer hjemme