Hopp til hovedinnholdet

J17, har en kjæreste på 22, og familien går mot det. Frykter far og bror!

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei! Jeg er en jente på 17 år som sliter med diverse problemer. For det første, har jeg en veldig hyggelig kjæreste på 22 år. Vi ble kjent igjennom en veldig god klassevenninne på en utdanningsmesse og viste seg å være annerledes enn det hun beskrev han. Da broren min og moren min fikk mer informasjon om dette, var reaksjonen ganske ubehagelig. Broren min reagerte ganske sterkt på dette og ringte søsteren min som bor i Oslo om dette. Blant annet truet han med å si det til faren min, for jeg var redd for å høre hans syn på denne saken. Er veldig redd for hva faren min vil si til dette ettersom at han kan utføre vold i noen tilfeller eller trekke ned lønna mi. (for jeg er en som ikke tåler synet av vold helt siden barndommen) Moren min sa at jeg ikke skulle besøke kjæresten igjen ettersom hun var beskymret for voldtekt og det skjønner jeg ganske godt etter å ha lest artikkelen deres "Aldersforskjell i Kjæresteforhold". Av og til tenker jeg "Var det virkelig galt å bli sammen med noen som er 5 år eldre? ". Jeg er veldig glad i kjæresten min, men etter samtalen med moren og broren min viste det seg at følelsne mine for han er i ferd med å forandre seg. Har vurdert å slå opp, men det klarer jeg ikke ettersom mine følelser for han er ganske sterke og han har hjulpet meg med masse ting som har fått meg til å se verden på en annen måte. En klassevenninne av meg som er 18, er sammen med en som er 26. Har lest masse innlegg på unge som er skeptiske på aldersforskjellen, og jeg innså at jeg ikke var den eneste som sleit med det. Er det egentlig galt å være sammen med en som er 5 år eldre, når vi har kjent hverandre i 4 måneder? Blant annet har jeg et tegnetalent og tar skolen ganske seriøst. Lærerne roser meg ganske ofte for at jeg gjør lekser og har en god strek når jeg tegner. Jeg har et mål som går ut på å bli en velykket forfatter siden jeg liker å lage historier og tegne. I hjemmemiljøet opplever jeg at jeg blir ganske redd hver gang faren min kommer hjem fra jobb. Han velger ofte å sammenligne meg med jenter fra hjemmelandet mitt, ved at de har god utdanning og kan snakke hjemspråket sitt mens jeg valgte å gå på yrkeslinja. Blant annet blir han irritert på at jeg driver å tegner en tegnestil kalt "manga" "Hvorfor kan du ikke bare tegne noe annet" sier han.. Ved dette spørsmålet vil han at jeg skal tegne realistisk og liker tydeligvis ikke at jeg tegner en annen stil. Blant annet opplever jeg at broren min behandler meg som en slave når foreldrene mine ikke er hjemme og kan true meg med vold. Har snakket med noen venner om dette, og de foreslår at jeg skal snakke med foreldrene mine om å stanse dette. Har sagt det til moren min, men selv hun klarer ikke å stanse han. Fra mitt synsvinkel opplever jeg at jeg begynner å miste selvtilitten. Dårlig selvtilitt har ført meg til spiseforstyrrelsen, som vil si at jeg spiser lite om dagen. Jeg veier ganske lite for tiden og blant annet har jeg snakket med helsesøster på skolen om dette. Jeg ble tipset om å bruke en notatbok der jeg selv skulle skrive mine følelser. Det går bra i noen tilfeller, men jeg pleier som oftest å være trist når det er ting om skjer hjemme. Personlig blir jeg beskrevet som annerledes enn det mine søsken er og jeg vet at jeg er mye bedre enn det de tror jeg er. I tilegg sier foreldrene mine at jeg må være hjemme klokka 19.00 etter at de ble overbevist av en nyhet der politiet anbefaler kvinner om å være hjemme i 7 tiden for å hindre voldtekt. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, og ønsker et godt liv hjemme slik at det ikke går utover skole og fritiden min. Jeg fyller 18 år i April og jeg har en følelse på at de ennå vil være strenge mot meg ettersom jeg er den minste datteren i familien. Jeg vil gjerne forbedre selvtilitten min slik at jeg selv kan være bevist på at jeg kan få en fin fremtid. Med vennlig hilsen, drømmeren

SVAR

Besvart 26.02.2012 10:04:28
Jeg synes også du bør lese:
attach_file

Alarmtelefonen med døgnåpen chat

Utsettes du for vold, trusler, overgrep eller omsorgssvikt? Trenger du noen å snakke med? Du kan chatte med Alarmtelefonen for barn og unge på 116111.no, ringe 116 111, eller sende sms til 417 16 111, hele døgnet.

 

Les mer
account_circle