Hopp til hovedinnholdet

Foreldrene mine slår meg og nekter meg å besøke venner.

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Moren min bestemmer omtrent alt for meg for tiden. Jeg vil reise å besøke noen venner - som bor 5 timer unna meg - men dette tillater ikke mor. Greit nok dette, men mamma lar meg ikke reise fordi hun mener jeg er uansvarlig, når hun selv ikke engang klarer å kontrollere sin egen sønn som slår meg til jeg faller på gulvet hver dag. Han slår meg og kaller meg forferdelige ting, mens mor bare ser på og sier at det er min feil at han gjør dette fordi jeg "provoserer" han. Enten jeg provoserer eller ikke, så kan det umulig ikke være rett at han skal få slå meg av den grunn. Jeg har nå begynt å loggføre disse hendelsene, skrive hvorfor han slår meg, når han slår meg, hvor han slår meg og hvor lenge han slår meg av gangen. Noen ganger kan han slå meg i en halvtime i strekk bare fordi jeg koblet ut tv-kontakten fordi han har brukt tv-en hele dagen uten å la meg få komme nær den eller får noe å si når det gjelder hva "vi" skal se på. Kan jeg si ifra til barnevernet om dette? Jeg vet at det er noe annet enn når for eksempel foreldre slår, men for meg er dette vold i hjemmet og det er også veldig grovt. Har brukket hånden min, fått hull i hodet, mistet pusten så jeg ble helt lilla i ansiktet (etter å ha fått knyttneven hans i magen), hatt problemer med å gå fordi han har sparket meg i benet og mye mer. Jeg overlever dette, helt klart, men det er fortsatt vanskelig når mor ikke gjør noe med saken. Jeg har også truet henne med å gå til barnevernet, men da sier hun bare at hun skal ringe dit først og fortelle dem at alt jeg sier bare er tull. Hva skjer om jeg går til barnevernet? Jeg vil ikke bo her, men samtidig vil jeg ikke miste mor fordi vi er ofte venner, spøker med hverandre og ler. Nå når hun bestemmer vennene mine, hvor jeg skal reise, hvor vennene mine bor, hvem jeg får ha som kjæreste osv er det litt for mye for meg, og jeg vet at det er mulig å kunne få støtte av barnevernet til å bo f.eks på en hybel hvis det blir for vanskelig hjemme, eller hos en fosterfamilie f.eks hver helg eller annenhver uke o.l. Har forresten også veldig god kontakt med resten av familien, så det er den eneste hindringen for at jeg ikke går til barnevernet; det å miste dem. Hva burde jeg gjøre, utifra det jeg har skrevet her nå? Det har vært slik i veldig mange år, og blir bare verre og verre. Broren min er nå 14 år, og jeg er 15. Så han burde i det minste kontrollere seg LITT, noe han tydeligvis ikke klarer.

SVAR

Besvart 21.03.2012 11:09:56
account_circle