Hopp til hovedinnholdet

Sliter hjemme, har rømt hjemmefra men det er ikke ille nok for barnevernet

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei! Jeg vil bare si at jeg er veldig takknemlig for at jeg kan spørre deg/dere om råd. Jeg har slitt en del psykisk og har blandt annet fått diagnosene PSTD og alvorlig depressiv, jeg skader meg selv, sliter litt med sf og hater meg selv til de grader. Jeg er og hos bup en gang i uken, men føler ikke dette hjelper da psykologen min kun vil snakke om følelser og overgrepene jeg opplevede som liten av en familievenn noe som jeg IKKE ønsker å snakke om! Jeg liker heller ikke å snakke om følelser.. De vil jeg helst beholde for meg selv. Jeg bare takler ikke å være hjemme lenger. Alt ved mamma og pappa irriterer meg, jeg er klar over at de ikke kan noe for hvordan de ser ut, høres ut, er osv, men absolutt alt ved dem irriterer meg! Jeg vil bare skrike og legge meg ned å grine bare om jeg hører dem eller ser dem.. Jeg er innen barnevernet, har vel vært der i 5 mnd. og har hatt et akutt team fra barnevernet hjemme hos oss siden påsken. Jeg hadde stukket av hjemmefra og hadde vandret i skogen i et par timer, jeg ville ikke sove i skogen siden det var minusgrader ute og ringte dermed barnevernsvakta og fikk hjelp. Etter å ha snakket med dem så kom de og møtte meg. Det ble mye krangling og diskusjon med dem når de kom og jeg stakk av. De hadde bedt mamma og pappa komme og hente meg og ta meg med hjem. Jeg hadde stukket hjemmefra siden jeg og pappa hadde kranglet og jeg ble lei meg, det såret meg det han sa. Han sa at jeg var et uhell, at jeg var skylden i at familien var så fucked up som den er ene og alene og at jeg aldri var ønsket, jeg ville jo ikke tilbake til de etter det. Det er ikke første gang de har snakket sånn til meg. Barnevernsvakta snakket med mamma og pappa og de ble enige om å sende meg til akutt instutisjon siden jeg truet med å stikke av hjemmefra om jeg da ble sendt hjem igjen. Jeg ble hentet dagen etterpå av mamma og pappa og jeg ble sperret inne på rommet der jeg var siden de sa at jeg kom til å stikke av igjen, noe jeg antakeligvis hadde gjort.. Jeg følte meg krenket, skikkelig krenket av at de voksene gjorde sånn. Etter dette satte de inn ett såkalt akutt-team, men det var bare en kjerring som var hjemme hos oss en dag i uken i litt over 1 måned. Jeg snakket kun 1 gang med henne og jeg liker henne ikke. Jeg har ikke snakket med mamma og pappa utenom ved middagsbordet hvis de har snakket til meg. Jeg bare klarer ikke å snakke med dem, jeg liker dem rett og slett ikke. Det er ingen som vil høre på meg eller tro på meg. Her om dagen var jeg i et barneverns møte nede i kommunen og da sa saksbehandleren min at jeg ikke er "ille nok" for dem, men at jeg heller er "en sak" for psykiatrien. Men de på bup mener jeg er en sak for barnevernet. Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre lenger bortsett fra at alt dette ødelegger veldig mye for meg både psykisk, fritid og skolesammenheng. Hver gang hun dama fra det akutt teamet har vært hjemme hos oss har jeg blitt kasta ut hjemme fra av mamma og pappa og har fint måtte funnet meg i at jeg må være et annet sted. Det som irriterer meg mest er vel det at siden mamma og pappa fremstår som gode omsorgpersoner gidder ikke barnevernet å gjøre en dritt! Mamma vasker ned hele huset, pynter, baker og kjøper inn kaffe div. småting til hun kommer og pynter seg selv opp. De setter opp en falsk fasade og jeg har prøvd å nevne dette, men hun fra barnevernet tror ikke på meg. Jeg opplever at jeg hele tiden får stygge blikk fra mamma og pappa noe som er med på å lage en slags kunstig stemning hele tiden hjemme. Det er ekstremt slitsomt! Men ingen kan se dette eller tror på meg for jeg er jo bare et barn... Mitt spørsmål er da; Hva synes du/dere jeg bør gjøre? Jeg har virkelig ingen peiling. Ingen tror på meg eller vil høre på meg. Jeg takler ikke å bo hjemme lenger, jeg tilbringer mest mulig tid innelåst på rommet mitt eller hos venner bare for å unngå mamma og pappa. I perioder kan de være noenlunde omgjengelige. Jeg har prøvd å ta opp alt dette på bup og i barnevernet, men får bare beskjed om å slutte å være barnslig. Jeg bare.. Jeg vet bare ikke hva jeg kan gjøre.. Vær så snill og hjelp meg! - HelMe

SVAR

Besvart 06.05.2012 11:01:38
Jeg synes også du bør lese:
attach_file

Hva er barnevernet?

Barnevernet skal gi barn, ungdom og familier hjelp og støtte når det er vanskelig hjemme.

 

Les mer
attach_file

Krangling, strenge grenser og bråk hjemme?

De fleste ønsker å ha det trivelig og fint hjemme, men hvordan skal du og de voksne finne løsningen på uenigheter?

 

Les mer
attach_file

Alarmtelefonen med døgnåpen chat

Utsettes du for vold, trusler, overgrep eller omsorgssvikt? Trenger du noen å snakke med? Du kan chatte med Alarmtelefonen for barn og unge på 116111.no, ringe 116 111, eller sende sms til 417 16 111, hele døgnet.

 

Les mer
account_circle