Hopp til hovedinnholdet

Det er på tide å gjøre noe og det er på tide å tenke på KUN MEG

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei. Jeg er en jente som akkurat har fylt 18 år. Er opprinnelig fra Kosovo, men har bodd i Norge så å si nesten hele livet mitt. Gjennom disse 18 årene har jeg klart meg gjennom mye vondt. Jeg var 13 år. Min far var utro mot min mor og det fant hun ut. Det var ikke første gangen, dette hadde skjedd før også, men denne gangen var det helt annerledes fordi det var men en dame som hele familien vår kjenner til. Min mor tilga han og de bor fortsatt sammen, men dette ødela meg. Jeg var pappas lille jente, jeg skulle aldri oppleve dette her jeg. Mistet all respekt og kjærlighet når det kom til min far. Følte på en måte at det var meg han hadde sviktet. Har to brødre som er yngre enn meg, og jeg tar godt vare på han minste som er 8 år og det har jeg i grunn alltid gjort. Senere i årene så fikk jeg meg kjæreste og jeg visste at det var noe jeg ikke fikk lov til av mine foreldre og det ville skuffe de, så jeg holdt det hemmelig. Vi var sammen i 1 år, så fikk min mor greie på dette og jeg måtte gjøre det slutt med en gang. Denne gutten er også fra Kosovo. Han kjente meg ut og inn, han visste om alt jeg gikk gjennom og var den eneste som trøstet meg gjennom alt. Så det å måtte forlate han var så utrolig tungt. Jeg sa til meg selv at jeg skal heve hodet opp og ikke bry meg så mye, for nå som min mor visste det så hadde jeg skuffet familien så det minste jeg kunne gjort var å slå opp. Han visste at jeg ikke ville det og forsto det, men allikevel nå etter 2 og et halvt år så ringer han enda og sender meg eposter, jeg svarer aldri men jeg tenker på han hver dag. Jeg har til og med gått gjennom krig, sett min far slå til mor for veldig veldig mange år siden, det har aldri gjentatt seg igjen heldigvis. Men jeg var så liten i tillegg til å ta vare på meg selv så måtte jeg ta vare på min lillebror som ikke skulle forstå å se alt dette her. Oppi alt dette som skjedde gjennom disse tunge årene så har min mor alltid vært sterk, men hun kalte meg for så mange stygge ord. Ord som ikke en mor skal kunne tenke på engang. Det gjorde så vondt at hun sa at jeg var en hore, når jeg av alle vennene mine trakk meg alltid tilbake fordi jeg måtte være hjemme for å vaske, rydde og hjelpe til. Jeg gikk ikke ofte ut for det meste så var det bare skole og hjem. Når jeg først gikk ut så var det med en venninne til henne eller i byen en tur ikke mer enn det. Alt dette skjedde på ungdomsskolen, alikevel prøvde jeg å gi alt på skolen og gjorde det helt greit egentlig. Fikk gode karakterer i alle fag utenatt matematikk. Så begynte jeg på videregående og klarte meg til andre klasse som jeg nå er i. Men det er nå jeg sliter så mye, stryker i to fag og har ikke gode karakterer i resten av fagene. Kan ikke si at jeg har gjort mitt beste dette året når jeg så vidt har prøvd, jeg bare orker ingenting. Når det kommer til skolen så tror foreldrene mine at alt er bra og at jeg ikke stryker i noen som helst fag. Dette har jeg holdt helt skjult. Jeg har heller ikke jobb. Når en er 18 år så er det ganske normalt å ha en jobb og tjene egne penger. Har jobbet som telefonselger to ganger før, men det er ikke noe jeg kan takle å jobbe som. Mine foreldre har mast og mast i flere år nå på meg. Har prøvd å finne jobb overalt, men jeg får ingenting. Og nå har jeg fått sommerjobb i en annen by en der hvor jeg bor nå, og det er jeg glad for. Disse pengene jeg tjener på sommerjobben skal jeg bruke på lappen. Jeg er også overvektig, det ble jeg da alle disse probleme oppstod. Og foreldrene mine har klaget så mye over at jeg ikke ser bra ut, at jeg må slanke meg og de har rett og slett sagt at de ikke er fornøyd med meg når det kommer til utseende, bare de hadde visst hvordan jeg er innvendig, men de vet jo ikke det fordi de gir meg aldri sjansen til å vise det gode jeg har. Det ene øyeblikket så sier de at de er stolte av meg og at jeg er så flink i det andre sier det alt det motsatte. Har prøvd å trene og andre ting men jeg er bare ikke motivert og orker ingenting lenger. Jeg har venner som er herlige! De kjenner til disse probleme, men jeg får ikke den trøsten jeg trenger hos noen av dem. De er veldig "kalde" og liker ikke å vise følelser, det gjør egentlig ikke jeg heller men nå har jeg fått NOK. Jeg vet at jeg er verdt like mye som alle andre i denne verden, men det er ikke slik jeg føler det. Jeg sitter bare på rommet mitt å gråter hele dagen. Snakker ikke med noen, vet ikke hva skal gjøre. Har tenkt på selvmord flere ganger og tenker at det er den eneste utveien men jeg vet at det ikke er det. Det som alltid har holdt meg tilbake er tanken på min fremtid. Jeg er stygg for dem, feit, feig, dum og mange andre ting de har sagt. Oppi alt så prøver jeg å smile, ikke vise føleler og later som om jeg ikke tar meg nær av det de sier, fordi jeg vet hva de ønsker å oppnå. De vil at jeg skal føle alle disse tingene også tror de at jeg tar tak i ting som skole, jobb, trene osv. Men hvordan skal jeg klare alt dette når jeg ikke har en eneste person som ikke støtter meg eller i det minste vet hvordan jeg VIRKELIG har det inne i meg og hva jeg tenker. Jeg bare ønsker svar på hva jeg kan gjøre som er best for meg. Det er så mye mer som jeg ikke har tatt med, men jeg håper på at du har innsett poenget. Jeg vil bare ha svar det er det eneste jeg søker etter. Jeg gjør hva som helst så lenge det er bra for meg. Det er på tide å gjøre noe og det er på tide å tenke på KUN MEG. Blir utrolig glad hvis jeg får svar på noe som helst. TAKK FOR MEG!

SVAR

Besvart 20.05.2012 09:48:50
Jeg synes også du bør lese:
attach_file

Når er du gammel nok?

Du har egne rettigheter fra du er født, for eksempel retten til å ha et navn og statsborgerskap. Her finner du en liste med oversikt over en del viktige aldergrenser for når du er gammel nok - fra 0 til 24 år.

 

Les mer
attach_file

Hvordan snakke med foreldre som ikke forstår deg

Du har sikkert hatt følelsen av at foreldrene dine ikke forstår deg. Vi gir deg 10 tips om hvordan du kan snakke med vanskelige foreldre.

 

Les mer
account_circle