Hopp til hovedinnholdet

Mistrives hjemme hos mamma og stefar. Vil flytte til far.

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei! Mine foreldre har vært skilt i fem, snart seks år nå. Mamma er gift med stefaren min, mens pappa ikke har giftet seg med "stemoren" min enda. Jeg er utrolig glad i stemoren min, men hater derimot stefaren min. Jeg har prøvd mange ganger å komme overens med ham, men han viser seg å være helt syk i hodet, for å si det mildt. Føler meg ikke trygg når han er der, og tror hatet er gjensidig. Har alltid følt at han kun ville være alene med mamma, og ikke ha meg boende med dem. Han bryr seg rett og slett ikke om meg, kun om mamma. Har ikke kranglet noe spesielt med ham, men for ikke så altfor lenge siden, hadde vi en stor krangel. Det hele begynte med, utrolig nok, navnet på irish coffee, og jeg sa kun at det kan ha to betydninger og prøvde å fastslå det, og han endte opp med å klikke på meg fordi han alltid skal ha "overtaket" og vinne diskusjoner. Sier noe om hvor syk han faktisk er. Jeg kalte ham uendelig mange stygge ting (kan ikke noe for det, følelsene tok overhånd, og ja, jeg har en haug av ukontrollerbare hormoner siden jeg er tenåring...) og sa rett ut at jeg hatet ham, kalte ham blant annet *****sekk og ***k. Da kom han stormende mot meg og tok tak i armen min, og kom merkelig også borti hodet mitt. Det gjorde vondt. Jeg sa "au", og ropte faktisk på mamma som virket som hun bare sto der og lyttet til krangelen (broren min var også der), og han sa dermed: "Å, stakkars deg. Ja, rop på mamma igjen, det hjelper" e.l. Det skjedde masse mer, men det er alt jeg husker. Tenkte jeg kunne ta med noe for å vise hvordan forholdet mellom stefaren min og meg faktisk er. Det er alltid sånn at det er noe feil med meg, og han vil alltid at jeg skal forandre meg. Men det vil jeg overhodet ikke. Jeg er bra sånn jeg er, det er ham det er noe fryktelig galt med. Ellers så er det faktisk sånn nå at han later som at ingenting har skjedd, og det gjør meg så veldig forbannet. Hatet er gjensidig, og sånn er det. Hater å late som ingenting har skjedd. Jeg har tenkt på det utrolig lenge nå, men greier ikke stille spørsmålet til moren min (eg. stemor, men hun er så mye bedre enn mamma, bryr seg bla. mye mer osv.) og faren min. Spørsmålet er som følger: "Kan jeg bo hos dere?". De vet begge om problemene jeg har hjemme hos mamma, men jeg har på en måte bare skyvd det under teppet, så de vet ikke nøyaktig hvor mye jeg føler at det påvirker meg på en meget negativ måte. De, "moren" og faren min, har det så utrolig bra sammen, og har vært sammen i ca. fem år de også. Jeg har ikke lyst til å ødelegge noe mellom dem, for jeg vil at de etterhvert skal gifte seg. Har ikke lyst til å miste "moren" (kjæresten til pappa altså) min, hun er en fantastisk person og jeg er utrolig glad i henne! Og de drar også hvert år på reiser sammen, for de elsker å oppleve/reise mye, og da spesielt sammen. Det synes jeg er flott og jeg har ingenting i mot det, men vet ikke hvordan jeg skal få stilt spørsmålet til dem og om dem vil ødelegge noe mellom dem. Orker ikke bo lenger hos mamma, det er alltid en sånn følelse av å ikke være trygg og ikke kunne ha evnen til å være seg selv 100% når jeg er der, hater det. Men samtidig er jeg også usikker på dette med utdanning, for jeg vil ikke påføre pappa og stemoren min noen massive utgifter når det gjelder det økonomiske, for de har dårligere råd enn mamma og stefaren min har. Jeg har samtidig også lyst til å studere utenlands, og vet at dette innebærer et ganske stort budsjett. Dekker Lånekassen mye av dette, er det en egenandel eller blir det rett og slett som et lån jeg må betale hvis jeg benytter meg av et evt. tilbud hos Lånekassen? Håper jeg fikk forklart noe av hvordan situasjonen er hjemme, og forklart det grundig nok. Kunne helt sikkert ha skrevet mer, men skal spare den som må lese dette for det. På forhånd takk for tilbakemelding. Hadde vært fint om den hadde vært litt rask også. :-) Mvh en som er veldig keen på å flytte fra moren og stefaren sin.

SVAR

Besvart 28.06.2012 09:47:22
account_circle