Hopp til hovedinnholdet

Jeg trives ikke hjemme, vil gjerne ha noen tips sånn at jeg får det bedre. 

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

hei! Dette kommer til å bli ei lang melding til dere. Jeg trives ikke hjemme, i det hele tatt. Pappaen min bruker å skjelle meg ut flere gang, og blir utrolig fort sint. Hver gang jeg skal ut så spør han hvor jeg skal og hvem jeg skal være sammen med, som er forståelig. Det blir bare så mye av og til, han spør når jeg drar ut og når jeg kommer hjem, av og til så driver han å ringe meg flere gang eller sende meg melding. Han tar hele tiden å sir noe stygt om mennesker, han har også kranglet med søskenbarnet sitt, og nå sitter pappa å sir at søskenbarnet hans er gal, idiot osv, noe som irriterer meg skikkelig. Han har holdt på i nesten 2 år nå, og det bare fortsetter. Jeg trur egentlig at pappaen min har et problem eller to, han har ihvertfall sinne problemer og han er utrolig barnslig. Han hadde kjeftet skikkelig på meg en gang for han mente at jeg pratet surt til han, så når jeg da prøvde å ringe han noen timer senere for jeg måtte ha noe, så la han bare på for han ville ikke snakke med meg. Han kjeftet også på meg en gang for at jeg heiv genseren hans til han siden den lå i stua, dette var på julaften 2011. Han skal hele tida være så mye bedre enn alle andre, og han skal hele tida blande seg inn i ting jeg ikke vil at han skal ha noe med å gjøre. Han er utrolig nysgjerrig også, og visst jeg prater med for eksempel mammaen min, så blir han sur visst jeg ikke forteller han hva jeg og mamma snakket om. Han sitter hele tiden og skal si stygt om andre og si hva den og den personen gjør galt, og det er utrolig irriterende for jeg og flere i familien vet at han ikke er noe bedre selv. Mammaen min kjeftet på meg 15 minutter før jeg begynte å skrive denne e-posten til dere. Hun kjeftet på meg fordi jeg har en dårlig dag, og det mente hun at var feil. Jeg har ikke lov å ha en dårlig dag i denne familien uten å få kjeft hos dem, hun sto å sa at dette var feil og at jeg måtte holde meg blid. Jeg er utrolig glad i mammaen min, men hun og pappaen min begrenser meg utrolig mye. Jeg fikk ikke lov hos dem å dra på hyttetur med vennene mine, dette var når jeg var 15 år, jeg er nå 16. Alle vennene mine dro på hyttetur og hadde det artig, de var 30 minutter unna hvor vi bor. Jeg fikk ikke lov å være sammen med en gutt, som venn med mindre han hadde kjæreste. Jeg dro på besøk til denne gutten en gang, men når mamma og dem fant det ut så kjeftet dem ufattelig mye på meg, men jeg fikk være sammen med han gutten med engang han hadde blitt ilag med vennina mi, det skal sies at vennina mi er like gammel som meg og gutten det er snakk om er 23 år. Jeg skjønner at de ikke vil at jeg skal være ilag med en som er 23 år, men vi var bare venner, men det fikk vi heller ikke være visst han ikke hadde kjæreste. For noen uker siden valgte jeg å være ærlig med mamma, så jeg fortalte henne at jeg er begynt å drikke. Alle vennene mine er begynt å drikke, og de får lov hjemme, jeg er den eneste som ikke får lov. Etter at jeg valgte å være ærlig med ho mamma så har dem begynt å ringe meg utrolig ofte og jeg må være inne tidligere. Dette synes jeg er utrolig irriterende, jeg vet at det ikke er lov å begynne å drikke før mann er 18 år, men alle begynner å drikke når de er blitt 16 år. Jeg har drukket før uten at mamma og dem har merket noe, og jeg vet at jeg er utrolig forsiktig når det kommer til alkohol. Jeg kan styre meg og alt, det er ikke noe problem. Jeg har fortalt vennene mine hva som foregår her hjemme, jeg har også fortalt det til noen voksne. Alle sier at de er overbeskyttende og de burde la meg slippe meg mer løs, de burde ikke være så strenge som de er, det gjør meg utrolig deprimert. Jeg trives ikke her hjemme, i det hele tatt. Jeg gleder meg sånn til jeg blir 18 og kan flytte ut, jeg er så deppa og sur hele tiden, og det er bare på grunn av foreldrene mine. Noen av vennene mine tør ikke å komme hjem til meg på grunn av foreldrene mine, siden vennene mine røyker og drikker og de vet at jeg ikke får lov til noen av delene. De er redde for at mamma eller pappa skal kjefte på dem osv, og jeg skjønner at vennene mine er redde. Det er så mye mer som jeg gjerne skulle ha fortalt, men jeg klarer ikke å skrive alt, det er så utrolig mye. Håper virkelig at dere blir å forstå meg og hvordan jeg har det, jeg bor også på verdens tryggeste lille plass, helt nord i landet. Kan dere svare meg og gi meg noen råd? Jeg bruker å gråte hver dag og vil så gjerne ha noen tips sånn at jeg får det bedre.

SVAR

Besvart 04.12.2012 21:17:32
Jeg synes også du bør lese:
attach_file

Hvordan snakke med foreldre som ikke forstår deg

Du har sikkert hatt følelsen av at foreldrene dine ikke forstår deg. Vi gir deg 10 tips om hvordan du kan snakke med vanskelige foreldre.

 

Les mer
account_circle