Hopp til hovedinnholdet

Har fått lappen, men får ikke låne pappas bil. 

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei ung.no! For et par dager siden klarte jeg å nå et at mine langtids-mål, nemlig å bestå oppkjøringen med bil på første forsøk. Jeg har øvelseskjørt i to år, og dette med å kjøre har gitt meg en selvtillit og mestringsfølelse. Jeg var overlykkelig når jeg fikk vite at jeg hadde bestått! Mamma og pappa (alle rundt meg egentlig) ble selvfølgelig også veldig glade på mine vegne. Så jeg gikk rundt med lykkerus den dagen og så veldig frem til å endelig kunne sette meg bak rattet alene til tross for at jeg ikke har egen bil. Pappa sa for en stund tilbake siden når vi drøftet dette, at jeg kunne låne hans bil når den var ledig. Men så kom jeg til dagen hvor jeg hadde fått lappen. Fra før av er faren min veldig skeptisk til ting og bekymrer seg fort. Og blir hissig. Så det var så vidt jeg turte å spørre om jeg kunne få være så snill å ta en liten tur alene i nærområdet med bilen hans. Jeg turte aldri å spørre. I går ble det snakk om kjøring, og da begynte det. Han sier at jeg kan kjøre når vi skal til ulike steder (til byen, lengre turer) hvor han også er med, men IKKE ''bare'' for å ta meg en bytur med en venninne eller dra på trening, butikken etc. Jeg vet at jeg kanskje overreagerer, men jeg ble helt knust. Lappen skal jo gi meg en viss frihet, skal det ikke? Jeg er ei pliktoppfyllende jente som er meget varsom av meg! Jeg skjønner at han kan bekymre seg, men en eller anenn gang MÅ bli den første og jeg må i følge kjørelæreren jeg hadde, kjøre masse til å begynne med for å vedlikeholde (og bedre!) kjøreferdighetene mine!. Ja, jeg får ikke bil fordi at det koster så mye. Og jeg klarer ikke å skaffe meg jobb uansett hvor mye jeg prøver. Men jeg prøver og prøver likevel. Rundt middagsbordet sier søstra mi som er tre år yngre at hun skal begynne å spare allerede nå for å kjøpe seg bil når hun får lappen. Da begynner pappa å si at det er lurt av henne, at han kan hjelpe henne og motivere henne til å spare på veien så hun kan få det. Jeg blir dobbelt så knust nå, hvorfor hjalp han ikke meg? Jeg sa det til han og løp inn på rommet mitt og var der resten av fredags kvelden og har vært her mesteparten av dagen i dag. Jeg var nede å spiste middag med de to (mamma jobber), og han nevnte ikke navnet mitt en eneste gang! Bare hvor flink søstra mi var som laget middagen og så videre. Kan du forstå at det virkelig sårer? Ja, jeg er sårbar av meg på den måten. Jeg opplevde et seksuelt overgrep for tre år tilbake og det har gjort mye med meg i ettertid. Med tanke på det også, så har jeg ikke fått stort med støtte hjemmefra. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, hva jeg skal svare når alle hele tiden spør hvorfor jeg tar buss når jeg har fått lappen (ja, de som får lappen får enten bil eller låne av foreldrene)og jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette...... tusen takk på forhånd! mvh

SVAR

Besvart 06.03.2013 18:39:00
account_circle