Hopp til hovedinnholdet

Har mye sinne inne i meg ingen vet om.

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei.. jeg er en ellers grei gutt som alle sammen synes er koselig, moro og artig å være med. Men på innsiden er jeg et rasende beist som så vidt klarer å holde meg fra å kaste en stol i ansiktet på moren min. Hvordan ble det slik? Vi kranglet nettopp etter jeg var hos politiet og de fastslo at hun ikke har noe krav på å få leie fra meg så lenge jeg går under barneloven paragraf 68 (som jeg gjør). Nå vil hun kaste meg ut, og jeg går på en skole som er for nære til å få bostipend, jeg kommer ikke til å få råd til å bo for meg selv. Jeg har snakket med helsesøster men hun foreslår familieråd og alt det som vi allerede har vært igjennom, og mamma slår fast på enten må jeg betale 2750,- i måneden til henne, ellers kaster hun meg ut. Hva skal jeg gjøre?? Jeg vil ikke betale henne noe enda jeg får råd fordi pappa må fortsette med barnebidrag ut videregående(dog nå til meg, ikke henne), summen er på 5000,- men jeg driter i selve pengene jeg bare sliter så mye med meg selv for tiden fordi jeg føler at mamma vil kun ha meg for å få penger mens pappa ikke vil ha meg fordi jeg koster penger. Ville vurdert selvmord hvis det ikke var for kjæresten min. Nå som jeg ikke får sett henne på grunn av at mamma skal ringe foreldrene hennes og si at hun ikke får møte meg mer(hun bor i xxxx, jeg bor i xxxx, 12 timer unna med bil) vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Med tanke på at alle statlige mellomledd kun vil at vi skal skvære opp igjen som om det er så jævlig enkelt så blir det umulig å få bostipend slik at jeg får så vidt dekt en hybel iallfall.. har prøvd å få deltidsjobb siden jeg fylte 18(en måned så langt), men hver gang de spør om familieforhold så bryter jeg nærmest sammen og jeg får avslag fordi at de mener jeg blir for upålitelig. Jeg er enig. Jeg er upålitelig. Mest fordi jeg 100% av tiden prøver å unnslippe forholdene jeg lever i hjemme, enten ved å sitte på data, spille gitar, eller å gå tur og høre på musikk dagen lang. Jeg skipper skoledager og får fravær fordi jeg føler at livet er så meningsløst uansett, og nå er det for sent å rydde opp i det og. Av og til hadde det vært enklere om jeg aldri hadde vært født. Hver gang jeg hører folk si at livet er en gave så trekker jeg bare på skuldrene, smiler og undrer meg over hvordan deres liv er. Tenke på hvor godt det må være å ikke fantasere om å drepe moren sin, og å bare sette pris på livet uten å måtte bekymre seg om annet enn å komme seg på skolen. Hvordan kan jeg få bostipend på grunnlag av forhold hjemme, vil jeg få det innvilget om mamma kaster meg ut, eller vil de prøve å fikse situasjonen hjemme igjen. Jeg vil ikke det, jeg blir for rasende. Jeg nærmest fråder av sinne bare man prøver å snakke om saken, fordi alle bare tror på moren min fordi hun virker så sympatisk og snill, noe hun er, bare mot alle bortsett fra meg. Kun fåtallet av kompiser har sett henne slik hun er mot meg, og alle lurer på hva som gikk galt med oppveksten hennes. Kanskje jeg kommer til å ende opp slik og? Folk undrer på hva som gikk galt når det plutselig sier klikk i sinnet? Så lang har alle raseriutbruddene mot moren min gått relativt rolig for seg, en del løfting og kasting av tilfeldige objekter, men aldri noen fysisk skade. Hvor strenge er kravene for bostipend? Jeg bekymrer meg så mye om hvordan det vil gå om jeg kastes ut.. snakker aldri med noen andre om det så vil dere si at situasjonen min går under vanlige konflikter mellom ungdom og forelder? Jeg føler selv at den ikke gjør det, men det føles så feil å oppsøke noen og be om støtte for bare å kunne flytte ut ettersom alle mener at man bare burde "skvære opp". Jeg føler at forholdet mellom meg og mamma har gått forbi det, jeg føler bare bitterhet og hat for alle mulighetene hun har tatt fra meg. Helt klart ville sikkert 90% av de gått i dass, men da hadde jeg fått opplevd de selv og føle hvordan det er. Hun skal kontrollere alt jeg gjør, og om noe går galt så skylder hun på hvordan pappa aldri er der. Hvilken statlig instans vil kunne ta meg inn for vurdering kjappest mulig for jeg trenger hjelp nå og ikke om en måned når jeg ifølge mamma vil råtne på gaten.

SVAR

Besvart 07.03.2013 20:03:00
account_circle