Hopp til hovedinnholdet

Sliter psykisk, problemer med foreldrene mine.

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei. Jeg er en 13 år gammel jente som sliter med pysiske problemer. Dette gjør egentlig alle i familien min ganske sliten. Det er et dårlig forhold mellom særlig meg om mine foreldre. Vi krangler hele tiden og veldig ofte føles det som om mamma og pappa anklager meg for å ha ødelagt familien. Før var vi en veldig aktiv familie som kunne finne på mye sammen, men nå som jeg har mine problemer er det en hel del ting jeg ikke får gjort som før. Alle er slitne og lei. Jeg prøver å jobbe med problemene mine og jeg vill ikke være til en plage for familien men jeg klarer ikke jobbe godt nokk. Det føles som om mamma og pappa har veldiig høye forventninger til meg om at jeg skal gjøre ting så bra og at jeg bare kan knipse meg fingrene og bli kvitt problemet men så lett er det ikke...Jeg holder meg mest på rommet alene fordi jeg ikke tørr å komme opp ettersom jeg er redd for å gjøre ett eller annet galt. Jeg tørr ikke gjøre ting sammen med familien heller for plutselig skjer det noe som gjør foreldrene mine sinte eller opprørte. Jeg føler meg så isolert og fjern. Det er som om jeg har et stort hull i brystet. Forholdene mellom oss bli ikke bedre og jeg vill ikke ha det slik. Jeg savner den tiden vi var en ordentlig familie. Jeg er trist og lei om kveldene og hver morgen og kveld prøver jeg å si til meg selv "det går bra, de er fortsatt glad i meg" men så lurer jeg på om de virkelig er glad i meg eller om de liksom er det fordi de må og fordi de har en slags "foreldreplikt". Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg føler alt er min feil. Jeg ødelegger familien vår og jeg klarer ikke gjøre noe med problemene mine. Jeg ødelegger mamma og pappa, jeg ødelegger alt og er bare i veien hele tiden. Som oftest føles det som om det eneste altenativet er at jeg drar, men hvor skal jeg dra? Ikke vill jeg dra heller, for jeg er glad i familien min. Jeg vill ha tilbake det som var før..... Dagene ender ofte meg en stor krangel, der jeg gråter i frusterasjon. Livet føles så ille når jeg ikke engang har familien min. Alt er så vanskelig å forklare...jeg har det ikke noe bra slik som det er nå og jeg føler alt er min feil. Hva kan jeg gjøre?

SVAR

Besvart 05.05.2013 20:16:15
account_circle