Hopp til hovedinnholdet

Krangler med familien min som alltid er sure.

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei jeg er ei jente på 14 som har en del problemer med dårlig forhold til familien min. Jeg hadde satt pris på om dere orket å lese alt dette. Jeg blir flau av å være med dem noen ganger, for de er alltid sure og krangler ALT for mye offentlig. Søstera mi er 16 år, men har ingen venner. Hun går rundt på skolen med fett hår og kattehår på klærne, og har store vansker med at hun ikke vet hvordan hun skal oppføre seg sosialt. Av og til synes jeg utrolig synd på henne, og prøver og hjelpe henne. Men jeg får aldri noe tilbake. Hun blir som lillesøstera mi, bare at hun får lov til så mye mer av foreldrene mine. De er så vant til at hun aldri går på fest, eller drar på byen, eller møter venner. Så hver gang jeg blir invitert til noe, får jeg aldri dra for vi skal plutselig reise bort. Men blir hun en sjelden gang invitert til en bursdag, avbryter de alle planer og kjører henne bort med en gang. Jeg plages også med at familien min er såpass grisete og vil ikke vaske noe. Det blir rotete over alt, og jeg tør aldri ta venner med hjem før jeg har vasket hele huset etter dem. Jeg blir alltid gående og rydde og vaske på fritiden, og skulle så gjerne ønske jeg bodde alene! Jeg har prøvd og snakke med mamma om at jeg synes det er grisete her, og lagd noen lister med husoppgaver så arbeidet ble jevnt fordelt, men hun ble bare irritert og ville ikke høre på. Mamma er en veldig kald person, og viser ingen følelser. Hun er som en lærer, bare hakker på meg og gjør dagen min bare verre. Jeg har det aldri hyggelig med henne, for hun skjønner ikke humoren min og vi passer bare ikke. Hun favoriserer søstera mi veldig, men hun ser ikke hvordan hun er når mamma ikke er hjemme. Søstra mi slår meg utrolig masse, og knekker selvtilliten min ved å kalle meg sårende ting. Jeg prøver alltid å snakke til henne på en voksen måte, og be henne roe seg ned men det blir bare til at hun får raserianfall og ødlegger ting. Helt til nå har jeg bare tenkt at det er på grunn av ut ikke har noen venner, og det blir bare til at jeg glemmer hver episode hvor hun har slått meg. Og så synes jeg bare synd på henne isteden for å bli sint. Jeg blir så utrolig deprimert av å være hjemme, at jeg alltid reiser til byen, eller til venner. Jeg vil bare komme ut av huset. Men på skolen har jeg ikke akkurat det spesielt bra heller. Mange kaller vennegjengen vår for rare, men jeg har en gjeng med utrolig gode venner som støtter meg til enhver tid. Men nå er jeg virkelig på bånn, og trenger tips til hva og gjøre videre. Jeg vil utrolig gjerne vekk fra familien min en stund, men vet ikke hvordan jeg skal få det til. Og det hadde vært min største drøm og flytte ut. Hva skal jeg gjøre?

SVAR

Besvart 13.05.2013 10:39:51
account_circle