Hopp til hovedinnholdet

Mamma og jeg er så mye sure på hverandre. Pappa drikker. Hva kan jeg gjøre?

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei. Etter jeg flyttet fra pappa i begynnelsen av August ifjor har jeg bare blitt mer og mer sur og sånt på mamma uten grunn. Til og med når jeg våkner om morgene så kan jeg bli sur på mamma med en gang selvom jeg ikke vil. Jeg føler selv at jeg ikke greier å styre når jeg blir sint og ikke... Mamma blir jo selvfølgelig sur på meg tilbake, men da blir jeg jo bare enda mer sinna og begynner å grine fort. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke greier å styre meg og blir sur så fort. Jeg og mamma blir bare sure på hverandre ofte siden jeg blir sur bare mamma spør meg om noe. Jeg hadde jo en del problemer når jeg bodde hos pappa også siden pappa drakk alkohol hver helg når jeg bodde der, og når pappa ikke var hjemme så hadde jeg og stemora mi en del problemer siden hun likte meg ikke, det så jeg ganske tidlig etter hun flyttet inn sammen med pappa. For to år siden slo ho meg et par ganger når pappa ikke var hjemme, og hun slo meg i ansiktet like før skoleslutt i fjor og da hadde jeg skikkelig merke etterpå og fikk blåmerke og var hoven. Da sendte jeg meldinger til pappa og han kom fra jobb bare for å snakke med meg og jeg følte at han faktisk støttet meg, men den støtten føler jeg ikke har vart. Føler at den forsvant igjen ganske fort.. Etter mamma og skolen meldte fra til barnevernet fikk jeg beskjed fra pappa at jeg bare kunne være der 1 dag i uka og annenhver helg siden jeg og mamma liksom løpte ned forskjellige kontorer. Skolen meldte jo fra til barnevernet tidlig ifjor når pappa drakk. De meldte fra med min og mamma sin samtykke selvfølgelig siden jeg var mye i kontakt med helsesøster. Etter jeg flyttet fra pappa så føler jeg også at pappa bare har brydd seg mindre og mindre, og han tar aldri kontakt med meg og spør hvordan jeg har det eller noe sånt og det tenker jeg jo selvfølgelig mye på... Han kom heller ikke å så på meg når jeg gikk i 17. mai toget, og han har ikke gratulert meg med at jeg kom inn på den vidregående skolen jeg ville inn på til høsten heller siden jeg allerede har kommet inn, og det sårer meg jo ganske mye at han ikke ringer eller sender melding til meg, eller i det minste sier gratulerer til meg, og at han ikke ser på meg i 17.mai toget er jo også sårende... Men etter jeg flyttet fra pappa så har også jeg og mamma blitt mer og mer sure på hverandre siden jeg ofte blir sur på mamma uten grunn (som jeg nevnte lenger opp). Når stefaren min er hjemme så tar det ofte lang tid før jeg får kontakt med mamma, eller hvis jeg holder på å snakke med mamma og stefaren min begynner å snakke mens jeg snakker med hun så begynner hun heller å snakke med stefaren min selvom jeg ikke har fullført det jeg skulle si... Tidligere idag sa mamma det at hun syntes jeg krever for mye oppmerksomhet. Ja, jeg krever vel kanskje mye oppmerksomhet, men det er fordi jeg føler jeg nesten ikke får oppmerksomhet i det hele tatt.... Det er heller ikke alt jeg tør å si til henne selvom hun har sagt jeg kan snakke med henne om det er noe jeg vil snakke om... Jeg tør heller ikke å si til henne at jeg føler jeg ikke får den oppmerksomheten jeg trenger, og at jeg hele tiden føler meg usynlig... Har dere noen tips om hva jeg kan gjøre? Vil jo ikke bli sur på mamma for det minste, men jeg vil liksom få snakket med henne og få litt oppmerksomhet jeg også... Håper dere kan hjelpe meg!

SVAR

Besvart 28.05.2013 20:41:26
Jeg synes også du bør lese:
attach_file

Synes du at moren eller faren din drikker for mye?

Du er ikke alene om å ha foreldre som drikker for mye eller ruser seg. Det er vanskelig i hverdagen, og kanskje ekstra vondt i ferier.

 

Les mer
attach_file

Hvordan snakke med foreldre som ikke forstår deg

Du har sikkert hatt følelsen av at foreldrene dine ikke forstår deg. Vi gir deg 10 tips om hvordan du kan snakke med vanskelige foreldre.

 

Les mer
account_circle