Hei
Takk for at du skriver til oss om dette i en så tung periode, og beklager at du måtte vente på svar. Det er veldig vondt å se hvordan du beskriver at du har det nå, og at du har hatt det slik så lenge. Det høres ut som du er alene med mange tanker og følelser. Derfor er det flott at du klarer å skrive til oss om det, det er en god start på å sette ord på vanskene til noen andre.
Selv om du nå er både oppgitt og fortvilet, så vet vi at det hjelper å snakke med noen om vanskelige ting. Noen syns det hjelper å skrive om det også, vet ikke om du kjenner deg igjen i det?
Det er viktig å føle seg trygg både på seg selv, og på de man bor med i familien. Du høres ut til å være usikker på om du er noe verdt, og du beskriver samtidig at det er stressende for deg med kjeftingen hjemme. Dette sliter så mye på deg at du tenker på selvmord, og da må man oppsøke hjelp. Du skal ikke være alene med slike vansker.
Det er alltid en bedre løsning på problemer enn å ta selvmord. Livet kan virke helt håpløst av og til men likevel er det viktig å stole på at det kan løse seg, og dersom du selv ikke har troen på det er det bra hvis noen rundt deg kan holde håpet oppe for deg.
Jeg har lagt ved en artikkel om hvordan man kan takle vanskelige tanker og følelser. Der står det litt om hva man kan gjøre selv for å ta kontrollen. Som du sikkert er enig i, tror jeg du har det så vanskelig nå at det er viktig at du også får snakket med noen som kan støtte og hjelpe deg på vei mot å få det bedre.
Du sier du ikke tør å spørre noen om hjelp. Du er ikke alene om dette, de fleste som sliter med noe er veldig redde for å snakke om det. Du har en styrke i at du klarer å formidle deg godt skriftlig. Et tips er å vise noen du tror du kan stole på det du har skrevet til oss. Du kan gå til helsesøster på skolen din, en lærer du liker godt eller til noe som kalles helsestasjon for ungdom. Der vil du møte noen som er vant med å prate med folk i din situasjon, og som kan lytte til deg og ta ansvar for å hjelpe deg. Du kan få hjelp til å kontakte fastlegen din også, han eller hun vet mer om hvilken hjelpetjenester i nærområdet ditt som vil passe for deg.
Du kan ringe til alarmtelefonen hvis du vil snakke med noen mer anonymt, nummeret dit er 116 111. Der vil du møte noen som kan veilede deg videre. Heller ring en gang for mye enn for lite, det er en gratis tjeneste.
Jeg vet ikke hvordan du tenker om å snakke med de hjemme om hva du strever med nå. Mange er usikre på å si så mye om hva de føler til foreldrene sine, og mange foreldre er usikre på å spørre. Du kan lese mer om tips til hvordan snakke med foreldrene dine her, hvis du er interessert.
Hvis du vil vite enda mer om hva du kan gjøre hvis du har selvmordstanker kan du lese mer her.
Jeg ønsker deg lykke til videre, ikke gi opp! Håper du finner god hjelp pg får det bedre fremover.
Hilsen psykologen