Alt føles så utrolig tungt fortiden

Det er fint at du tar kontakt med oss!

Det høres ut som at du har gått gjennom to veldig krevende år hvor det har skjedd mye med familien din. Du forteller at broren din har fått diagnosen bipolar lidelse og har hatt en psykose som følge av dette. Han har forsøkt å ta sitt eget liv, noe som du var vitne til. Samtidig har du en alvorlig syk søster som har anoreksi og har vært innlagt på sykehus i et halvt år. Midt oppi dette opplever du at din farfar blir alvorlig syk og havnet i kunstig koma. I tillegg til dette så ser du at moren og faren din er slitne, de gråter og er fortvilte over alt dette. Du selv er deprimert og har sosial angst.

Det er bra at du er i kontakt med helsesøster og BUP slik at du får ivaretatt og bearbeidet din opplevelse av det som har hendt deg.

Du sier du ikke vet hvordan du skal holde ut lenger og at du er sliten og lei. Jeg forstår at det kan oppleves sånn for deg fordi det er dine nærmeste du har sett har hatt det vanskelig og det må ha vært tøft for deg å stå midt oppi alt dette som har pågått så lenge.

Av og til så er det sånn at når man går gjennom så alvorlige traumatiske hendelser som det du beskriver så blir det for mye å bearbeide på en gang. Det er mange følelser og inntrykk du har hatt som kroppen din ikke klarer å ta imot på en gang! Dette kan da komme til uttrykk på en slik måte at du føler deg sliten og lei fordi du har det så vondt inni deg og det kan igjen føre til angst og depresjon.

Det er derfor fint at du får hjelp og at du kan snakke med helsesøster og på BUP om dine følelser og din opplevelse av det du har gått gjennom.

Det kan kanskje være sånn at du også føler deg alene med dette siden du sier noe om at mor og far er slitne, at de gråter og det kan være vanskelig å vite om de har mulighet til å snakke ordentlig med deg om det som har skjedd..

Det som er viktig å vite for deg er at det vil ta lang tid å bearbeide disse hendelsene. Det er fordi det har pågått så lenge som to år og fordi det har vært flere alvorlige hendelser. Du sier du opplever flashbacks og dette er et tegn på at de hendelsene du har opplevd har vært alvorlige. Det er kanskje liten trøst for deg å høre at dette kan ta lang tid, men det som er bra er at du allerede er på vei fordi du nå forteller om hvordan dette er for deg.

Jeg vil anbefale deg å fortsette å snakke med helsesøster og BUP og de kan også hjelpe deg å undersøke om familieterapi kan være aktuelt slik at dere alle kan snakke om det som har hendt de siste årene. Det er også viktig for deg å ha tro på at ting kan bli bedre selv om det kan ta litt tid, så ikke gi opp!