Hopp til hovedinnholdet

Det er så utrolig slitsomt å bære på alt dette og jeg kan ikke prate med noen om alt sammen.

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hmm, jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne.. Jeg lurer utrolig mye på hvordan jeg kan bli kvitt sorgen og alt hatet som ligger over meg.. Det har skjedd så utrolig mye i mitt liv, å jeg er bare 15 år. Det jeg sliter mest med er at jeg ikke klarer å tilgi en rektor jeg hadde i 1 og 2 kl. Jeg hadde det helt fint i 1 kl. jeg var lærerens favoritt. Men i 2kl. fikk vi en ny lærer. Hun var streng, jeg måtte til rektor ver eneste dag, bare jeg sa et lite pip. Rektoren var ikke grei med meg, han la meg ner på gulvet og tok hende lenge og lengre opp over ryggen, jeg grein å grein, han sa han skulle slutte hvis jeg sluttet å grine. Men det var jo nesten umulig..Jeg var jo bare ett barn. Den andre tingen jeg sliter ganske mye med, er at min mor slo meg mye når jeg var liten. Jeg klarer ikke å tilgi henne for det, jeg føler at mye av den personen jeg er i dag, er hennes feil. Det ligger så mye hat rettet i mot henne. Hun kontaktet barneverne når jeg begynte i 6.kl ,, Di tvang meg til å flytte til min far, han har jeg aldri hatt noe god kontakt med, jeg kjente han ikke før jeg var 4 eller 5 år. Å jeg klandrer han litt av og til for det som har skjedd med meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med han, det er så vannskelig, for jeg er jo ganske glad i han, og min ste mor og deres unger. Han blir så fort sur, jeg er alltid redd for å gjøre noe galt rundt han, for da skjeller han meg ut. Og jeg føler at det er alltid jeg som må kontakte han, Får noen uker siden ringte han, helt til jeg avlyste avtlen vår, men jeg måtte jo hjelpe enn venn av meg som ikke hadde det så lett da. Det er så utrolig vannskelig å vite at jeg har en far som ikke respekterer meg for den jeg er. Når jeg er med han, må jeg vere enn helt annen person en den jeg er. Hva skal jeg gjøre? Jeg er får sta til å si han va jeg føler, og på en måte, tør jeg ikke si hva jeg føler heller, jeg er litt redd for at han bare skal blåse det vekk å si at jeg må skjerpe meg. Men nå bor jeg jo hoss min mor, det er ikke så veldi lett, får et halvt år siden havnet jeg i et feil miljø, å begynte på narkotika, da traff jeg enn annen fyr som å dreiv på med sånt, vi ble gode venner, han fikk meg til å slutte med hasj og alt det tullet, han fikk meg til å ikke vere så sur på moren min osv.. Han sluttet på narkotika osv han også. Men nå bryr han seg ikke om meg lengre. Det er vannskelig, for jeg bryr meg så uutroolig mye om han .. Vet dere hva jeg kan gjøre ? Det er så utrolig slitsomt å bære på alt dette, og vondt! Nå har jeg bare sagt halv parten av alt som plager meg.. Jeg snakker av og til med helsesøsteren som vi har her jeg bor, hun er grei, men jeg føler ikke at jeg kan si alt til henne, jeg kan ikke si alt til noen, bare deler av ting,, Men ting hjelper aldeles ikke når alle slenger rykter og drit om meg, jeg har det vondt nokk fra før, å jeg skjønner ikke hvorfor folk skal gå rundt å snakke om meg hele tiden, om ting jeg ikke har gjort? skjønner dere? Håper dere har en løsning til meg, men ikke ta en sånn teit løsning at jeg må snakke med min mor eller min far eller noe sånt, det klarer jeg ikke.. Jeg har alt for mye 'stolthet' til det.. :P Tusen Takk på Fårhånd

SVAR

Besvart 06.02.2009 17:46:00
Jeg synes også du bør lese:
attach_file

Kjærlighetssorg

Kjærlighetssorg er noe de fleste av oss opplever før eller siden. Hvordan skal du komme over den du har elsket av hele ditt hjerte?

 

Les mer
account_circle