Har hatt en vanskelig oppvekst og er ganske deprimert..

Det  høres ut som du har det vanskelig etter en vond oppvekst og at du forsøker så godt du kan å snakke med de du har rundt deg men opplever og ikke bli hørt. Jeg forstår at det er vondt for deg!

Du sier ikke så mye om hva som gjør at du har hatt en vanskelig oppvekst. Det kan være mye. Det å snakke med foreldre kan være vanskelig fordi de har kanskje en annen oppfatning om det som har vært. De skal likevel lytte til deg og forstå at det du har opplevd er riktig for deg - men det er ikke alle foreldre som klarer dette.

Du opplever også at når du snakker med vennene dine så overtar de på en måte og du blir sittende igjen med deres problemer. Det er heller ikke så veldig uvanlig!

Det kan handle om at når noen først våger å åpne opp om såre ting så er det også lettere for andre og dele av sine utfordringer.

I disse dager er det ikke så lett å få tilgang på helsesykepleier eller psykolog så forsøk og prat med de du har rundt deg. Ikke la andre overta når du snakker - men forsøk og lytt og snakk du også. Hvis du trenger at noen bare lytter til deg så si det. Det er ikke alltid vi trenger råd - noen ganger er det nok og få snakket ferdig.

Jeg vil også oppfordre deg til å fortsette og snakke med foreldrene dine. Vonde temaer kan man snakke om flere ganger. Jeg syns du kan si at du opplever dem som lite forståelsesfulle og imøtekommende. Da kan dere snakke om det også og sammen lærer dere å forstå hverandre bedre.

Selvmordstanker er et uttrykk for at man har det vondt inni seg. Det trenger ikke bety at man vil dø men at man vil at det vonde skal forsvinne.

Du trenger ikke dø!

Jeg vil også anbefale deg å prate med helsesykepleier når det er mulighet for det.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Håper du får det bedre snart!