Hvordan forklare for en 6åring om foreldrenes rus- og psykiske problemer?

Takk for at du skriver til oss! Det er ikke så lett å skulle prøve å forklare psykiske vansker til en 6åring, men likevel er det veldig viktig. Vi vet at barn har godt av å få vite de tingene de lurer på. Derfor er det veldig fint at du ønsker å hjelpe barnebarnet ditt med dette.

Jeg vet jo ikke så mye om hva slags psykiske vansker foreldrene hennes har, og det er viktig å være så konkret som mulig når du snakker med henne. Jeg prøver meg likevel med noen formuleringer som vi vet at kan fungere:

"Noen ganger er det sånn for oss mennesker at vi får følelser og tanker som er så store og vanskelige at vi ikke vet hva vi skal gjøre med dem. De blir liksom altfor mye å bære. Ofte kan det da hjelpe å snakke med andre, fordi de blir lettere å bære hvis vi kan bære dem sammen. Men noen mennesker har det sånn over lang tid, at det liksom er som om følelsene og tankene deres blir for tunge for dem. Da kan de for eksempel få det slik at de blir lei seg hele tiden, eller at de blir veldig veldig redde (også for ting som ikke er farlige). Det er det voksne ofte mener når de sier at det er noen som har psykiske problemer, at tankene og følelsene har blitt for tunge for dem. Sånn har mamma og pappa det. Så er det også sånn at mamma noen ganger drikker eller bruker andre stoffer, og det gjør hun nok fordi de stoffene hjelper henne med å ikke kjenne på de tunge følelsene. Vi kaller det å "ruse seg". Men når hun ruser seg, så hender det hun gjør litt rare eller dumme ting, og det å ruse seg gjør at man ikke lenger virker som mamma.

Når barn vokser opp, er det veldig viktig at de  trygge voksne rundt seg som kan være der og passe på dem. Barn trenger også at voksne hjelper dem med å forstå og bære sine egne tanker og følelser. Jeg vet at mamma og pappa skulle ønske at de kunne klare å passe på deg og hjelpe deg med dine følelser. Men det kan de rett og slett ikke klare, fordi de har så mange tunge følelser selv. Derfor må du bo hos fosterforeldrene dine, sånn at alle kan vite at du blir passet godt på."

Det er viktig at du tilpasser dette til dine ord, og til ditt barnebarns situasjon, men jeg håper du finner litt hjelp i denne måten å formulere seg på. Så tenker jeg det er viktig å huske på at du ikke kan gjøre noe skade ved å fortelle henne ting. Noen ganger kan vi voksne snakke "over hodet" på barn, og det er jo ikke noe godt for dem. Men det er det lett å kontrollere for, ved å spørre regelmessig om det du sier gir noe mening for henne.

Lykke til!