Psykisk sjuk søster over 18, bor hos foreldre, uheldig for yngre søsken

Hei - og takk for at du skriver til oss!

Det er en vanskelig situasjon du beskriver. Dersom noen i familien blir psykisk sjuk, ønsker vi hjelpe slik at de kan få det bedre/bli bra. Dette kan være en krevende og langvarig prosess og det kan komme til å gå ut over andre i familien. Så havner vi i en situasjon der vi dras i ulike retninger: hvem skal vi ta mest hensyn til?

Dersom dere vet navnet på psykologen hun går til, kan dere kontakte psykologen og informere om situasjonen slik dere opplever den som f.eks. at hun ikke orker å ta medisinene sine. Psykologen kan sjølvsagt ikke noen opplysninger eller informasjon om søstera di pga taushetsplikten og at hun er myndig. Psykologen kan likevel lytte til det dere har å si. Det samme gjelder legen/psykiateren som skriver ut medisinene til henne. Kanskje kan psykologen invitere søstera di og foreldrene deres til ei felles samtale for å kartlegge situasjonen bedre/mer. Dette må søstera di gi sitt samtykke til.

Dersom psykolog/lege ikke har noe de kan hjelpe med videre, kan foreldrene dine be henne flytte hjemmefra. Hun er over 18 år og de har da etter loven ikke noen plikt til å la henne bo hjemme lenger eller forsørge henne. Dersom det er vanskelig å finne bolig og hun får problem med å forsørge seg, har nav plikt til hjelpe økonomisk og med å finne egnet bolig. 

Dette kan virke hjerteskjærende og brutalt. Slik du beskriver situasjonen virker det som foreldrene dine har valget mellom å la det fortsette som nå og la dine yngre søsken ha en redusert omsorgssituasjon eller gjøre noe som kan virke brutalt overfor din søster, men som bidrar til en endring. De kan jo fortsette å følge henne opp, holde kontakten, støtte henne sjølv om hun ikke bor hjemme lenger. Kanskje kan de få mer energi til å bli bedre støtte også på den måten.

Jeg håper dere finner en løsning som ivaretar både søstera di, dine yngre søsken og foreldrene dine på best mulig måte. Lykke til!

Med vennlig hilsen

familieterapeuten