Hopp til hovedinnholdet

Usikker på valget mitt og mangler motivasjon

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei, jeg er litt usikker på hvilken kategori dette spørsmålet egentlig går under. Prøvde meg på identitet, men det emnet var plutselig borte. Uansett - jeg håper dere kan gi meg noen råd... :) Jeg kommer rett fra videregående og har nå begynt på universitet. Jeg har egentlig de to siste årene slitt veldig med å finne motivasjon på skolen, fordi jeg føler jeg har helt mistet evnen til å definere mine sterke sider, ting jeg er flink til, ting jeg liker å drive med og ting som interesserer meg. Fra jeg begynte på videregående la jeg fra meg drømmen om en hesteframtid. Jeg holder fortsatt smått på, men det er ikke penger å leve av (med mindre du har griseflaks), så jeg turte ikke satse på det planet der. De få øyeblikkene jeg har på hesteryggen nå er fantastiske, og jeg tror jeg kan klare meg med det - inntil videre. Turer i skogen går jeg så ofte jeg har tid og overskudd, for å slippe unna stresset, både mentalt og "fysisk". Når jeg nå har begynt på universitetet sliter jeg med en del spørsmål og fortsatt mangel på motivasjon. Jeg er "flink pike", så jeg jobber jo så langt det går etter evne. Studiet jeg går på, valgte jeg litt fordi det hørtes mer spennende ut enn en del av de andre studiene. Den andre grunnen var, så klart, en kjæreste. Vi har snart vært sammen i fire år, vært gjennom tykt og tynt, og jeg følte endelig at det skulle ordne seg og vi kunne flytte sammen. Han har en veldig positiv innvirkning på meg og er utrolig tålmodig og snill, selv på mine verste dager. Det er mer som om han ser gjennom frustrasjonen min og tar tak i problemet der det trengs. Allikevel har jeg nå flyttet ganske langt unna, for ja - jeg har også begynt på dette studiet i håp om å få en peilepinne over hva jeg kan tenke meg å drive med/studere/jobbe med. Per dags dato føler jeg virkelig jeg tråkker i grøten. Jeg prøver hver dag, flere ganger om dagen, å analysere og reflektere over hva jeg synes om studiet. Det har gått én uke! Å gå rundt sånn sliter på både fysisk og psykisk... Ikke veit jeg hva jeg gjør her, ikke veit jeg om det er av interesse, ikke veit jeg egentlig hvorfor jeg var så dum og flyttet VEKK fra kjæresten når de fleste flytter TIL. Så mens jeg sleit veldig med å velge et eller annet studie i våres, var jeg omringet av en ganske så stor vennegjeng som hadde planene klare. Det er klart planene kan endre seg, men de har et mål, en motivasjon jeg bare kan drømme om akkurat nå. Ille som det er, tør jeg faktisk ikke ta et friår å jobbe, redd for at jeg ikke skal komme inn i studiene igjen, får meg en ordentlig utdanning og jobb - hvis jeg i det hele tatt finner noe av interesse. Jeg går søren rundt med en konstant frykt for å feile. Ikke kan jeg slutte, da skuffer jeg folk og sikkert til og med meg selv. Allikevel ønsker jeg ikke være her nede i ensomheten og stresset. Da jeg satt og holdt han i hånda da vi ventet på bussen i går, skjønte jeg at det ville bli en stund til jeg fikk se han igjen. Det er jo nesten flaut å si det, men det er allikevel også veldig skrullete. Men ja - jeg ble sittende å prøve å absorbere mest mulig av varmen hans, den positive utstrålingen, synet av han, følelsen av hånden hans rundt min... Det er til å gå i veggen av snart. Snakk om å være redd sitt eget spøkelse.

SVAR

Besvart 24.08.2013 14:55:30
Jeg synes også du bør lese:
attach_file

Hvordan velger du riktig utdanning?

Når man skal velge utdanning har man ofte mange tanker. Her er rådene om hva du bør tenke på FØR du velger utdanning.

 

Les mer
account_circle