Har blitt så sjenert de siste årene, skader meg selv

SPØRSMÅL

Hei ! Jeg har vært utrolig sjenert helt siden jeg var liten, men iløpet av dette året synes jeg egentlig at det har blitt verre for hver dag som går. Jeg har vært sjenert så lenge jeg kan huske, og har alltid sagt til meg selv " Det er greit, det er bare slik jeg er". Mange som er sjenert sliter kanskje med å holde foredrag og snakke fremfor klassen, slik har jeg aldri hatt det! ( Jeg gruet meg såklart ) ... Men iløpet av noen måneder har det blitt vanskelig å ha foredrag og snakke i timene. Når det gjelder foredrag, starter hjerte mitt å banke så fort at jeg føler jeg ikke får puste og blir skikkelig stressa så jeg fortsetter å lese skikkelig raskt. I timene gjør jeg ikke så mye ut av meg, sitter der stille og rekker ikke opp hånda for å svare på spørsmål. Men når noen spør meg et spørsmål og alle gir meg deres oppmerksomhet, blir jeg liksom urolig, jeg skjelver ( Tror bare det er jeg som merker skjelvingen) , mister stemmen, og hjertet begynner å banke utrolig raskt. Vet ikke om "redd" er det riktige ordet å bruke, men jeg begynner alltid å gråte (stille) etter at jeg er ferdig med å snakke.. Ingen har snakket med meg om det, siden jeg tørker vekk tårene med en gang de kommer. Jeg har bare 1 venn, sånn har det vært de siste 8 årene, og det er kunn sammen med henne jeg klarer å komme meg litt bort fra den sjenerte kjedelige jenta jeg ellers er, som ikke engang klarer å se mennesker i øynene når noen snakker til meg. Men som andre mennesker har hun skaffet seg flere venner oppigjennom årene, noe jeg ikke har. Så jeg er ofte alene når vi skal samarbeide på oppgaver på skolen. Det er klart at venninnen min likevell stiller opp når jeg trenger henne. Noe jeg ikke har sakt til noen er at jeg har begynt å skade meg selv ved å kutte meg selv, når venninnnen min spurte hva arrene kom av, så bortforklarte jeg meg. Jeg føler meg ubrukelig, at jeg ødelegger for andre og at de har det bedre uten meg.. Jeg vet at dette ikke er fine meninger å ha om seg selv og jeg er lei av all gråtingen, kan jeg ikke bare bli normal som andre? Begynner å bli litt oppgitt og skjønner ikke hvorfor jeg må ha det sånn!